Tildelingen ble kunngjort i Stockholm mandag. De tre får prisen for sine oppdagelser av molekylære mekanismer som styrer cirkadiske rytme, eller døgnrytme.
Med sin forskning har de kunnet forklare hvordan mennesker, planter og dyr tilpasser seg slik at de er godt forberedt på døgnets ulike faser.
Et selvregulerende urverk i kroppen
Årets nobelprisvinnere begynte med å studere et gen som krevdes for bananfluens normale døgnrytme. De viste at genet kodet for et protein som økte om natten men brøt ned til lave nivåer om dagen. De identifiserte flere proteiner og kunne dermed beskrive et selvregulerende urverk i våre celler. Klokken har siden vist seg å fungere med samme prinsipp i andre flercellede organismer, også i menneske.
Stor betydning for helsen
Forskning tyder på at en dårlig koordinert indre tidtagning øker risikoen for sykdom, for eksempel ved langvarig skiftarbeid.
Etter nobelprisvinnernes oppdagelser har cirkadisk biologi utviklet seg til et dynamisk og raskt voksende forskningsfelt, med stor betydning for helsen vår.
9 millioner priskroner
Mens nobelprisen i fjor var på 8 millioner svenske kroner, har den i år gått opp til 9 millioner. Bakgrunnen for økningen er at den økonomiske situasjonen for stiftelsen er stabilisert. Målet er at størrelsen på prisen skal følge samme trend som inntekter i samfunnet for øvrig.
I tillegg får vinneren en diplom og en medalje med bilde av grunnleggeren Alfred Nobel.
Prisvinneren velges av en komite på fem medlemmer som er utpekt av Karolinska institutet.
I fjor vant forskeren og professoren ved Tokyo Institute of Technology i Yokohama, Yoshinori Ohsumi, nobelprisen i medisin eller fysiologi. Han har forsket på cellebiologi og fikk prisen for sitt arbeid med en mekanisme kalt autofagi, som er en prosess der celler bryter seg selv ned.