NRK Meny
Normal

Fant tropisk plankton i arktisk hav

For første gang har tropisk og subtropisk plankton blitt funnet i arktiske havområder. Forskerne bak funnet håper planktonet kan gi en pekepinn på hvordan framtidens økosystemer i havet vil se ut.

Svalbard

Forskere har gjort et overraskende funn av tropisk plankton nordvest for Svalbard.

Foto: Johansen, Erik / SCANPIX

En internasjonal forskergruppe har gjort oppsiktsvekkende funn på bunnen av havet, nordvest for Svalbard. 145 ulike planktonarter, såkalte radiolarier, er hentet opp fra ishavet.

Dette var første gang slike skapninger ble oppdaget i arktisk hav. De lever nemlig vanligvis i tropiske og subtropiske havområder.

– I framtida kan muligens radiolarier brukes som nyttige indikatorer på hvordan havstrømmer og økologi endrer seg, sier Kjell Bjørklund til ScienceDaily.

Han er marinbiolog ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, og leder av studien.

Framtiden vil gi svar

Bjørklund forteller at det naturlig finnes minst 60 radiolariearter i arktiske havomåder.

– Disse kan være ganske forskjellige fra nykommerne. Vi vet imidlertid for lite om livssyklusen til begge gruppene til å forutsi hvordan de vil reagere hvis de møtes over lengre tid, og hvilken effekt dette vil ha på økosystemene i arktisk hav.

Bjørklund og kollegaene er spente på å motta nye prøver fra havet nord for Svalbard, for å finne ut mer om hva som vil skje med planktonartene i fremtiden.

– Vil de tilpasse seg? Vil de forsvinne? Eller vil de blande seg med det opprinnelige dyrelivet? undrer han.

Planktongruppa radiolarier

Kollasje av planktongruppa radiolarier.

Foto: Wikimedia commons

I 2010 samlet Norsk Polarinstitutt inn prøver nordvest for Svalbard, prøver som viste seg å inneholde 145 planktoniske radiolarier. Formålet med undersøkelsen var å finne ut hvor i vannsøylen radiolarier levde på det tidspunktet, og resultatet er nylig publisert i British Journal of Micropalaeontology.

Da forskergruppa analyserte prøvene ble de overrasket over å finne ut at hele 98 av planktonartene stammet fra langt sørligere, noen helt fra tropiske hav.

De fant ut at de sørlige planktonartene trivdes og reproduserte seg på tross av de barske forholdene. De forskjellige artene av det sørlige planktonet hadde nemlig ulik størrelse og var på forskjellig vekststadier.

Uklart hvordan de havnet der

Forskerne er uenige om hvorfor planktonartene har havnet såpass langt nord. Det har alltid forekommet sykliske bølger av tropisk vann som presses nordover, men forskerne mener at global oppvarming fører til at slike bølger skjer oftere.

– Funnet er vanskelig å tolke, men det faller inn i et mønster som preges av den globale oppvarmingen, sier Paul Wassmann, marinbiolog ved Universitetet i Tromsø, til NRK.no.

Han har lang erfaring fra Arktis.

– For å finne ut om frekvensen av slike funn har økt i den senere tid, må man ha prøver tatt på ulike tidspunkt. De er det mangelvare på i Arktis.

Wassmann mener funn som dette også kan ha skjedd i tider da oppvarmingen ikke hadde kommet så langt som i dag.

– Prøvene ble tatt i et område der det hele tiden transporteres sydlig, men kanskje ikke tropisk plankton til Polhavet. Betydelige mengder av varmtvannsarten raudåte transporteres kontinuerlig inn dette området, men dør etter hvert ut. En arktisk ”death trail”, sier han.

Sykliske "bølger" av varmt vann

Også Roger Anderson, en av forskerne bak studien, mener at varmt vann i Polhavet ikke er noe nytt fenomen.

– Planktonet har mest sannsynlig blitt fraktet nordover med Golfstrømmen, sier han.

Slike bølger er også blitt påvist tidligere, blant annet på 1920, -30 og -50-tallet. De går da langs norskekysten og ender til slutt opp nord for Svalbard.

I studien skriver forfatterne at amøbegruppa poredyr (foraminifera), som er nært beslektet med radiolarier, flere ganger tidligere har blitt funnet på bunnen av arktisk hav. Det antyder at varmtvanns-plankton kan ha festet seg her flere ganger tidligere.

– Det tilsier at funnet av radiolarier ikke nødvendigvis er bevis på global oppvarming i havet, sier Anderson.

– På den annen side har oseanografer lagt merke til at slike "varme bølger" ser ut til å komme oftere og strekke seg lengre, akkurat slik man forventer av global oppvarming, sier Rainer Froese, oseanograf ved Helmholtz Centre for Ocean Research.

Froese lurer på om dette kan være en start på endringer i havstrømmer, slik som klimamodeller har forutsagt.

Reise på over 80 generasjoner

Med en levetid på omtrent én måned rekker ikke akkurat radiolarie-plankton mye i løpet av livet. Forskerne bak studien sier at det må ha tatt radiolariene rundt 80 generasjoner å fullføre reisen fra de sørlige til de arktiske havområdene. Ifølge dem har nemlig denne turen tatt mellom fem til sju år.

Forskerne ser ikke bort fra at planktongenerasjonene kan ha rukket å tilpasse seg de stadig kjøligere havtemperaturene på vei nordover.

Da forskere tok planktonprøver ved Svalbard i 2009, målte overflatevannet 7, 5 grader. Ved målinger ett år senere holdt vannet en mer normal temperatur; 3, 5 grader. Likevel var radioalaria-planktonet fortsatt til stede.

– At Polhavet endrer seg så raskt gjør det vanskelig å tolke hvorfor planktonarter er der eller ikke er der, sier Paul Wassmann.

– Havskapninger reiser rutinemessig med havstrømmer over lange avstander. Temperaturer i havet kan variere på samme breddegrad. Populasjoner av noen arter kan leve lenge i et lite område av temperert hav, for deretter å bli borte straks vannet blir for oppblandet, sier han.