Normal

Fant ny vikingleir i Nord-Amerika

Nye funn tyder på at vikinger kan ha bosatt seg flere steder på Newfoundland i Canada.

Gjenskapt vikinghus på L'Anse aux Meadows i Newfoundland

Vikinghus gjenskapt etter funn på L'Anse aux Meadows, nord på Newfoundland.

Foto: Dylan Kereluk

Sommeren 2015 dro arkeologen Sarah Parcak til Point Rosee, et nes lengst sørvest på den store øya. Der fant teamet hennes spor som tyder på at vikingene dro lenger vest enn først antatt. Det kan føre til at historien om hvordan Nord-Amerika ble kolonisert må skrives om.

Anne Stine Ingstad på L'Anse aux Meadows i Newfoundland

Anne Stine Ingstad (1918-1997) ved utgravingene på L'Anse aux Meadows i 1963.

Point Rosee ligger 650 km fra den allerede anerkjente vikingbosettingen lengst nord på øya, L'Anse aux Meadows, som ble oppdaget av Helge og Anne Stine Ingstad. Funnene deres fra 1960 ble en sensasjon og beviste at vikinger kom til kysten av Amerika i ca år 1000, 500 år før Columbus. Sagaen om Leif Eriksson og hans Vinland var ikke bare en fiksjon.

– Vikingsagaene antyder at den nordiske aktiviteten i området varte kort, og at koloniseringen var feilslått, sier arkeolog Douglas Bolender til National Geographic.

Bolender er professor ved University of Massachusets i Boston og med i teamet til Sarah Parcak.

– Funnene på L'Anse aux Meadows passer bra med den teorien, men det er bare ett funnsted. De nye funnene fra Point Rosee kan forsterke den teorien eller forandre den fullstendig dersom dateringer herfra er forskjellige fra L'Anse aux Meadows. Det kan hende nordboerne var lenge i Den nye verden.

Laster kart, vennligst vent...

Sjøveien fra L'Anse aux Meadows til Point Rosee

Parcak's metode

Sarah Parcak

Professor Sarah Parcak

Foto: Joichi Ito

Sarah Parcak er til daglig professor ved University of Alabama. Når hun leter etter arkeologiske skatter, studerer hun satellittbilder og hvordan planter vokser med ørsmå variasjoner. Plantenes helsetilstand varierer med jorda de står i fordi skjulte strukturer i bakken gjør at fuktigheten i jordsmonnet varierer. Det resulterer i svake mønster i vegetasjonen som et trenet øye kan oppdage.

Slike mønstre fant Parcak på Point Rosee, og sommeren 2015 dro hun og et team dit for å gjøre en testutgraving. De fant rester etter torv-vegger, et ildsted og til sammen 13 kg (28 pund) slagg.

– De har funnet slagg etter jernframstilling og det er en sterk indikasjon på at det er nordboere som har vært der. Indianere har ikke laget jern, sier Lars F. Stenvik, professor ved NTNU Vitenskapsmuseet til NRK.

Douglas Bolender sier at arkeologer i lang tid har ignorert ideen om å lete etter norrøne bosettinger i Canada fordi det ikke var noen reell metode for å gjøre det.

Vikingskip på fjorden
Foto: Joyce Hill

-Hvis Sarah Parcak kan finne en norrøn bosetting ved hjelp av satellitter så kan samme metode brukes for å finne flere, hvis de finnes. Dersom Point Rosee viser seg å være norrøn, kan det åpne opp for en helt ny æra med forskning langs kysten av Canada.