Funnet ble publisert gjennom den amerikanske astronomforeningen AAS, og det handler mest om teori. Det er nemlig ingen som har sett stjernen, men all vitenskap peker mot at vi har funnet nok en kjempediamant i rommet. Funnet forklarer også at den «mørke» stjernens skjebne er tett knyttet til vår egen sol.
Ifølge astronomiske målinger har stjernen en masse på om lag 1,05 vår egen sol, men den har kjølnet og skrumpet inn til Jordstørrelse. Det betyr at den har gått fra å ha en diameter på om lag halvannen million kilometer til mer håndfaste 11.000 kilometer.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Når stjernen har trukket seg sammen, er karbonet i stjernen blitt presset sammen. I korttekst betyr det at den er blitt en diamant like stor som Jorda.
Hvite dverger formes når gule dverger, lik vår egen sol, har brukt opp brennstoffet og kjølner. Det gjenværende karbonet blir presset sammen og krystalliserer seg, men massen forblir det samme. Diamanter blir til på samme måte, når enormt trykk presser karbonatomene tettere sammen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Nabostjernen oppførte seg pussig
Diamantstjernen har ennå ikke har fått noe navn, og den befinner seg i stjernebildet Vannmannen. Tidligere målinger har plassert den om lag 900 lysår unna.
Amerikanske astronomer fant stjernen da de gransket en nøytronstjerne i samme område. En nøytronstjerne er en stjerne som sender ut radiostråling i korte og ganske regelmessige pulser, og akkurat denne nøytronstjernen oppførte seg litt pussig - som om den hadde en tvilling.
Ifølge rapporten finnes det ingen andre pulsarer i tilknytning til denne. Det pekte mot en annen type stjerne, men ingen av teleskopene klarte å fange opp lys eller radiostråling fra tvillingen. Da kunne man utelukke en annen nøytronstjerne, og også en aktiv stjerne.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Lurer du på hva en nøytronstjerne er? Denne videoen fra NASA gir deg en pekepinn.
Fant stjernen etter eliminasjonsmetoden
Men hva sier fagfolket om dette funnet? Vi tok kontakt med stipendiat Amir Hammami ved institutt for teoretisk astrofysikk. Han har tidligere øst ut sin kunnskap om verdensrommet i programmet Abels tårn på P2, og han er oppglødd over rapporten.
Vi lar ham fortelle om vitenskapen bak funnet med sine egne ord:
«Funnet er gjort ved at de har observert en nøytronstjerne som beveger seg slik at det tilsier at den har en nabostjerne med en masse omtrent lik vår sol.
Men når en så forsøker å finne nabostjernen, ser de INGENTING, og da er det den mest naturlige løsningen på problemet at nabostjernen er en forholdsvis lite massiv nøytronstjerne.
Men hvis det nå skulle være en annen nøytronstjerne der så viser det seg at vi har andre problemer. Banen til stjernesystemet viser seg å være veldig elliptisk, mer elliptisk enn noen andre lignende systemer noen gang har hatt (ca 200 ganger mer elliptisk).
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Siden nøytronstjerner er restene etter supernova-eksplosjoner er det veldig lite trolig at stjernesystemet skulle ha en såpass elliptisk form etter hele TO supernova-eksplosjoner (en for hver nøytronstjerne).
Når det så viser seg at nøytronstjerne-løsningen er lite sannsynlig, sitter vi da igjen med teorien om at dette er en hvit dverg med forholdsvis stor masse. Men igjen, vanligvis kan vi observere hvite dverger, denne er nærmest usynlig.
For at en stjerne nærmest ikke skinner så vil det si at den har en veldig lav temperatur (her har forskerne satt grensen til at stjernen må ha lavere temperatur enn 3000 grader), essensielt at dette er en sort dvergstjerne. Men problemet er at tiden det vil ta for at en stjerne skal kunne bli så kald at den blir en sort dverg er lengre enn alderen på universet!
Og siden vi er temmelig sikre på alderen til universet så kan ikke dette være en sort dverg... Løsningen blir da å anta at dette er en hvit dverg som har fullført "krystalliseringsfasen", en fase hvor karbonkjernene som stjernen består av stabiliserer seg i krystallignende strukturer i kjernen, og så videre utover i stjernen ettersom det blir kaldere. »
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Viser framtida for vår egen sol
De siste årene har det flere ganger blitt rapportert om funn av liknende gigantiske diamanter.
— Hvor vanlige er disse stjernene?
— Forholdsvis sjeldne i dag, fordi det tar så lang tid for en stjerne å utvikle seg til dette stadiet. Men ettersom tiden går kan vi forvente flere og flere "diamantstjerner". Vi snakker milliarder av år, så ikke hold pusten.
Hammami forteller videre at solsystemet ikke likner på vårt eget, mest fordi det tidligere hadde to stjerner, men at funnet kan gi innsikt i vår egen sols endelige framtid.
— Slik teorien er i dag så vil alle stjerner med en masse fra åtte ganger vår sols masse og mindre, ende sine dager som en hvit dverg. Deretter vil alle hvite dverger følge mer eller mindre den samme utviklingen og en gang i tiden ende opp i en krystallisert form.
