NRK Meny

Vil fanger CO2 med kakebakstteknikk

Husker du bestemors kaker hevet med hjortetakksalt? Nå kan den samme kjemien bli brukt til å fange og lagre CO2 i industriell skala. 

Artikkelen er flere år gammel.

Vil ny teknologi som ligner prosessen som skjer under kakebakst, være den som blir brukt i CO2-renseanlegget på Mongstad? Allerede i dag finnes det imidlertid velprøvd teknologi som fanger den farlige klimagassen slik at den kan lagres. Så hvorfor vente helt til 2014 før et renseanlegg skal stå ferdig?

I sin siste nyttårstale sa statsminister Jens Stoltenberg at det skal bygges et CO2-renseanlegg på gasskraftverket på Mongstad innen 2014. Dette er Norges store, nasjonale prosjekt i kampen mot global oppvarming. I året som har gått har stadig flere rapporter vist at det haster med å redusere klimagassutslippene.

 

CO2 fangst i mange år

 

Utenfor Hammerfest ligger Melkøya. Her kjøles naturgass ned til flytende form før den fraktes til kundene i store tankskip. Når gassen hentes opp fra havbunnen følger det imidlertid med en liten mengde CO2, og denne må fjernes før naturgassen kan kjøles ned. Det skjer ved hjelp av en kjemisk absorbent som heter amin, forteller informasjonsleder Sverre Koiedal.

Amin har den egenskapen at den trekker til seg CO2. Deretter pumpes aminet over i tårn og varmes opp slik at CO2 drives ut igjen før eventuell viderebehandling og lagring. Amin-anlegg er brukt i flere år også på Sleipnerfeltet i Nordsjøen.

 

Hvorfor ikke bruke kjent teknologi?

 

Man vet altså hvordan man fanger CO2 med aminer. Og selv om det å fjerne klimagassen fra naturgass ikke er det samme som å fjerne CO2 fra røykgass på Mongstad, så er teknologien ganske lik.

Så hvorfor gå omveien om et testanlegg for CO2- rensing på Mongstad? Årsaken er at aminmetoden har store forbedringsmuligheter, forklarer Egil Sæl, direktør i Statoil med ansvar for forretningsutvikling.

Man ønsker å gjøre prossen mer effektiv; det trengs enorme energimengder for å koke CO2 ut av aminene. Det er ønskelig å redusere utslipp av aminer til miljøet, og en må vite hvordan de relativt små aminanleggene som har vært i bruk kan oppskaleres til den størrelsen en trenger på Mongstad.

 

Kakebaking?

 

Dessuten vil man på Mongstad teste en annen og ny metode; man vil fange CO2 med karbonat, eller mer spesifikt; med kald amoniakk. På en måte er ammoniakkanlegget bestemors kakebaking i ny industriell anvendelse. Når ammoniakk kommer i forbindelse med CO2 så dannes de samme forbindelser som finnes i hjortetakksalt eller bakepulver. Når bakepulver varmes opp drives det ut CO2, sånn ble kakene hevet og på samme måte vil man fange eller gjenvinne CO2 på Mongstad.

Fordelen med amoniakk er at man bruker mye mindre energi enn et aminanlegg. Ammoniakkanlegg har ikke vært prøvd ut i stor skala tidligere.

 

Andre metoder?

 

Det finnes to andre strategier for å fjerne CO2 fra naturgass. I begge disse skjer hovedinnsatsen før, ikke etter, forbrenningen. Den ene metoden går ut på å brenne gassen med rent oksygen i steden for luft. Da vil CO2 bli langt lettere å fange i etterkant. Denne metoden prøves ut nå ut på kullkraft i Tyskland. Den andre strategien går ut på å fjerne alt karbonet fra gassen, oljen eller kullet før forbrenning. Eller sagt på en annen måte, hente ut hydrogenet og brenne det. Da vil det ikke produseres CO2 i det hele tatt.

De to alternative veiene er imidlertid vanskelig å bruke på eksisterende kraftverk.

 

Lagring av CO2

 

CO2-en som blir fanget må lagres et sted. På Melkøya gjøres gassen om til flytende form og pumpes ned i et reservoar fylt med saltvann, langt nede i havbunnen. Her kan gassen ligge i millioner av år, hevder Statoil som gjennom ti år har pumpet rundt en million tonn CO2 i året ned i Sleipnerfeltet og dermed er pionerer på området.

Når det store fangstanlegget står klart på Mongstad er nettopp Sleipnerfeltet et av deponiene som vurderes. Hvis det fortsatt er plass her. Det kanskje mest sannsynlige deponiet er den enorme Utsiraformasjonen, et kjempestort saltvannsreservoar omtrent en kilometer under havbunnen i Nordsjøen.

 

Stor lagringskapasitet

 

En dansk undersøkelse kom fram til at Norge hadde lagringskapasitet for sine eksisterende CO2- utslipp i over tusen år, Danmark i fem – seks hundre år og England, Nederland og Tyskland i rundt hundre år. Den norske kontinentalsokkelen har plass til europeiske CO2-utslipp i flere hundre år framover.

 

Klarer vi dette?

 

Vil det stå et CO2- renseanlegg klart på Mongstad i 2014?

I 2010 skal testanlegget være ferdig og deretter vil utprøving av de ulike teknologiene vise hvordan det store anlegget kommer til å se ut. Dette besluttes mot slutten av 2012, og selv om en ikke kommer i mål med testene kommer vi til å klare å ta en beslutning, mener Egil Sæl, direktør i Statoil.

- Det er derfor vi kjører to løp, sier han.

-Det ene sikre, trygge aminløpet som vi vet vi vil lykkes med. Men det kan jo være at den i dag ukjente karbonatteknologien blir den som går av med seieren, mener han. 

 

 

HØR VERDT Å VITE SPESIAL: Hvordan fange og lagre CO2