Ny rapport: 800 millioner barn har skadelige mengder bly i blodet

De nye funnene om nervegiften som kan gi varige skader, ryster både forskere og helsemyndigheter.

BANA2007-00092

BLY I BARN: FNs barnefond, Unicef og organisasjonen Pure Earth står bak rapporten.

Foto: © UNICEF/UNI9892/Noorani

– Det er nesten ikke til å fatte. Dette viser at omfanget av barn som blir utsatt er enormt stort, sier Gro Dehli Villanger ved Folkehelseinstituttet.

Bly er en av de mest skadelige miljøgiftene. Stoffet er spesielt helseskadelig for foster og barn.

Ifølge en ny rapport fra Pure Earth og Unicef har et av tre barn i verden skadelige nivåer av bly i blodet. Det betyr at 800 millioner barn er rammet.

Rapporten, som heter «The Toxic Truth» omtaler bly som en av de viktigste årsakene til sykdom hos barn.

Med utgangspunkt i eksisterende studier og rapporter, har forskerne gjort beregninger som ryster både fagfolk og helsemyndigheter.

– Dette er skremmende tall. Dette viser at bly fremdeles er et stort problem i alle verdens kanter, sier forsker Kam Sripada ved NTNU.

Kam Sripada, postdoktor, CHAIN - Center for Global Health Inequalities Research, NTNU

FORSKER: Sripada forsker på sammenhengen mellom hjerneutvikling og sosiale helseforskjeller, spesielt blant barn.

Foto: NTNU

Hun er forsker ved NTNUs Center for Global Health Inequalities research, CHAIN, og har bidratt i kvalitetssikringen av rapporten.

Ifølge Sripada er dette den første rapporten som systematisk beregner barns eksponering for bly på verdensbasis.

Tallene er oppsiktsvekkende.

Bly i miljøet

Vi mennesker har utvunnet og foredlet bly i over 6000 år. Tungmetallet har hatt mange bruksområder og har vært ettertraktet på grunn av at det er mykt og har lavt smeltepunkt.

Bly er en miljøgift som alle har blitt eksponert for. På grunn av de store helseskadene stoffet gir, har det foregått en nedtrapping i bruken av bly i hele verden de siste tjue årene. Utfasing av bly i bensin har vært et av flere viktige tiltak. Det har vært en nedgang i utslipp av bly på 90 prosent siden 1995.

Likevel er det mye bly i miljøet rundt oss.

Listen er lang. Bly finnes i bilbatterier som ikke blir gjenvunnet forsvarlig, i maling, leker, i jord og i ammunisjon.

– Det er spesielt barn i lavinntektsland som er mest utsatt, men rapporten viser også at mange barn i Norge har skadelige mengder bly i blodet, sier Sripada.

Rapporten er også omtalt i Gemini.

BANA2014-00249

BLYBATTERIER: Forsvarlig gjenvinning og behandling av avfall, som gamle blybatterier, er avgjørende for å unngå at bly lekker ut i naturen.

Foto: © UNICEF/UNI157477/Kiron

Nervegift i barnehjerner

Bly er giftig for nervesystemet vårt. Det er et tungmetall som hoper seg opp i kroppen over tid. Stoffet lagres i hovedsak i kroppens beinvev, men finnes også i blodet.

Gro Dehli Villanger er forsker og toksikolog ved Folkehelseinstiuttet. Hun jobber med forskningsprosjektet NeuroTox, som undersøker sammenhengen mellom miljøgifter i mors liv og utviklingsvansker og diagnoser som ADHD og autisme, og IQ.

Hun mener rapporten og de enorme tallene gir stor grunn til uro.

Bly er langt mer skadelig for foster og barn enn for voksne. Hjerneutvikling er spesielt utsatt.

– Metallet ligner på kalsium og tar over plassen til kalsium som er viktig i overføring av signaler fra en nerveende til en annen. Slik kan bly påvirke og forstyrre nervesignalene, sier Villanger.

Bly kan gi strukturelle og varige skader på hjernen.

Gro Dehlli Villanger, Phd i Toksikologi, forsker, Folkehelseinstiuttet

FORSKER PÅ HELSESKADER: Gro D. Villanger ved FHI er urolig for skadevirkningene av bly.

Foto: FHI

– Skadene kan vise seg mange år etter. Man har knyttet bly til lavere IQ, læringsvasker, adferdsproblemer og økt risiko for ADHD og autisme, forteller Villanger.

Bly kan gi varige skader på hjernen og nervesystemet allerede i mors liv.

Skader ved lave nivåer

Stoffet gir skader når nivået når fem mikrogram bly per desiliter blod. Unicef-rapportens beregninger anslår at 22.000 norske barn har denne mengden eller mer i blodet.

– Dette er et veldig høyt tall. Det er et nivå vi vet er skadelig, sier Villanger.

Nyere studier viser imidlertid at enda lavere blynivåer hos gravide og barn kan skade utviklingen av hjernen.

EUs mattrygghetsorgan, EFSA, har beregnet at nivåer ned til 1,2 mikrogram pr. desiliter kan gi nedsatt IQ.

Ett eller to IQ-poeng påvirker ikke nødvendigvis ett barns liv, men om en hel befolkning eller generasjon får redusert IQ, så vil det påvirke samfunnet i stor grad.

Helle K. Knutsen er fagekspert i EFSA og sitter i Vitenskapskomiten for mat og miljø.

Som seniorforsker og toksikolog ved FHI, har hun forsket mye på helseskadene ved eksponering av bly. Sammen med Villanger har hun sett nærmere på blynivåer i blod hos gravide i Norge.

Hun omtaler Unicefs rapport som solid, men sier det er vanskelig å kvalitetssikre tallene.

– Vi har for dårlig oversikt over hvor mye bly som er i barn i Norge, forteller hun.

Det finnes ingen god og systematisk overvåking i dag.

2Gf0WgnVA6A

BLY OG KALSIUM: Bly tas opp i beinvev. Under svangerskapet kan gravide frigjøre bly og stoffet går ut i blodet og over til barnet.

Foto: Gorm Kallestad

Forskerne ved Folkehelseinstituttet gikk igjennom data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) og det europeiske forskningsprosjektet Helix.

Blodprøver av gravide viste blant annet at rundt 6700 svangerskap i Norge har over 1,2 mikrogram bly pr. desiliter blod. Dette er et nivå som man nå vet påvirker IQ. En studie på en mindre gruppe norske åtteåringer, viste at 6,6 prosent av dem hadde verdier over 1,2.

– Det viser at det er mange barn i Norge som har et blynivå som er over det som er forbundet med helseskade, sier Knutsen.

Helle Katrine Knutsen, seniorforsker og toksikolog, Folkehelseinstittutet

VET FOR LITE: Forsker Helle K. Knutsen sier vi har for dårlig oversikt over blynivået i norske barn og gravide.

Foto: FHI

Miljøgifter som helseproblem

Rapporten «The Toxic Truth» har fokusert på bly, men forskerne er også interessert i andre miljøgifter.

– Det er ikke slik at barn kun blir eksponert for bly. De utsettes for en cocktail av kjemikalier. Vi vet lite om hver enkelt, og vi vet lite om hvordan disse virker sammen, sier Kam Sripada. ved NTNU.

Både Sripada og Folkehelseinstuttets forskere etterlyser en systematisk overvåking av hvilke miljøgifter vi utsettes for. Vi vet for lite om de vi kjenner til, men mangler også kunnskap om hvordan vi blir påvirket av nye stoffer.

Vil ha totalforbud mot blyammunisjon i Norge

Ifølge Miljødirektoratet er bruk av blyammunisjon, som blykuler og blyhagl, den største kilden til utslipp av tungmetallet i Norge. Deres beregninger viser at to tredjedeler av det samlede utslippet av bly i Norge er fra ammunisjon.

– Blyammunisjon er jo en kilde som burde vært lett å gjøre noe med, sier Knutsen.

Norge hadde totalforbud mot blyhagl fra 2005.

Dette ble opphevet i 2015 og er nå tillatt i jakt på småvilt, med unntak av arter som lever mest i våtmark.

Bly fra skytebane

AMMUNISJON: Forskere ved Folkehelseinstituttet mener et generelt forbud mot blyammunisjon i jakt vil være et viktig tiltak i Norge og resten av Europa for å beskytte mot helseskadelige effekter av bly.

Foto: Dag Aasdalen / NRK

EU vurderer totalforbud mot blyammunisjon, og nylig ble European Chemicals Agency (ECHA) sitt forslag om restriksjon over våtmark vedtatt.

– Dette tenker jeg er en delseier på veien mot fullt forbud mot bly i ammunisjon, sier Knutsen.

Mens vi venter, mener forskerne at Mattilsynets advarsler og råd knyttet til inntak av viltkjøtt skutt med blyammunisjon, bør følges og ikke minst kommuniseres tydeligere. Bedre merking av viltkjøtt vil også kunne hjelpe forbrukerne med å finne ut om kjøttet kommer fra blyfri jakt eller ikke.