NRK Meny
Normal

ESA: Har mistet signalet fra Mars-lander

Et europeisk romfartøy skulle for første gang lande på Mars i ettermiddag, men det er uklart om landingen har vært vellykket.

Ingeniører følger med fra ESAs kontrollrom

SPENT: Det ble fulgt spent med fra ESAs kontrollrom. Det er så langt ikke kjent om landingsfartøyet Schiaparelli har kommet seg trygt ned.

Foto: THOMAS KIENZLE / Afp

Bakkekontrollen i Tyskland fulgte landeren Schipparelli hele veien inn mot Mars og i den første delen av den seks minutter lange nedstigningen mot overflaten.

Så var det noe som gikk galt. De mistet signalet.

I de første minuttene etter at signalet forsvant, var det ingen i kontrollsentralene som sa noe til media, men så kom kommentaren:

– Noe unormalt har skjedd, vi har mistet kontakten.

Hva det betyr, er ikke klart.

Mange muligheter

Landeren kan ha styrtet i høy hastighet mot overflaten og blitt helt ødelagt. Den kan ha truffet en stor stein som har gjort at den har falt på siden og med det ikke kan kommunisere, eller det kan ha oppstått noe unormalt med elektronikken som gjør at den ikke kan kommunisere nå, men ellers er i fin form.

Bakkekontrollen skal i løpet av de neste timene lese av minnet på en av satellittene som tok i mot data fra landeren. Denne satellitten går i bane rundt Mars, og har fått mye mer informasjon enn det bakkekontrollen her på jorden fikk.

Med denne informasjonen kan de finne ut hva landeren gjorde da kontakten ble brutt, og i hvilken hastighet den beveget seg. Det kan gi en indikasjon på hva årsaken til kommunikasjonsbruddet er.

– Ikke trekk forhastede konklusjoner av dette, meldte romkontrollen i Darmstadt.

Skulle være først

Dersom alt gikk etter planen, skulle Schiaparelli lande mykt på Mars klokka 16.48 i dag.

Hadde Schiaparelli landet trygt og gjort jobben den er satt til å gjøre, vil det være første gang noen andre enn NASA lykkes med et overflateoppdrag på vår naboplanet.

Schiaparelli-landeren er en del av ExoMars, et samarbeidsprosjekt mellom ESA og russiske Roskosmos, som har som mål å få en rover ned på Mars-overflata i 2021.

Grafikk over Schiaparellis landing på Mars
Foto: Illustrasjon: Vidar Kvien / NRK

Først og fremst en test

Schiaparelli kom inn i Mars-atmosfæren i 21.000 km/t. Den var beskytta av et tykt varmeskjold, og skulle også bremse farta ved hjelp av en fallskjerm. Etter hvert ble rakettmotorene koblet inn, og hastigheten skulle senkes helt til landeren svevde to meter over bakken, derfra og ned blir skulle det være fritt fall.

Hele prosessen skulle bare ta snaut seks minutter.

Dette var først og fremst en teknologitest, ESA og Roskosmos vil forsikre seg om at de får til å lande noe på Mars før de sender opp en langt mer avansert og kostbar rover om noen år.

ExoMars-roveren som skal følge i Schiaparellis fotspor vil være utstyrt med et bor som kan hente opp prøver fra to meter under overflata, noe som aldri før er gjort på Mars.

Mars er veldig vanskelig

ESA har forsøkt å lande på Mars én gang før, med Beagle 2 i 2003. Det kom aldri noe signal fra landeren etter at den skilte lag med Mars Express-sonden, og den ble ikke oppdaga før i 2015 – ting tyder på at kommunikasjonsantenna ble blokkert av landerens solcellepanel.

Sovjetunionen har også fått et fartøy ned på Mars, Problemet var bare at Mars 3 slutta å sende 15 sekunder etter at den landa i desember 1971.

NASA har klart det flere ganger, og alle de seneste forsøkene har vært vellykket.