Trondheim kalles "ultralydens Mekka" – ikke minst fordi kunnskapen og forskningen omkring bruken av ultralyd er verdensledende.
I flere år har RiT, SINTEF og NTNU samarbeidet for å utvikle et instrument som gjør at man kan operere i hjernen ved hjelp av ultralyd og nå er produktet klart. Utstyret kalles Sonowand og består av en navigasjonsdel og en ultralyddel.
Torill Nagelhus Hernes
- Vi i Trondheim har gjort noe som ikke er så vanlig - for tradisjonelt sett så har ultralydmiljøene jobbet i en retning og navigasjonsverdenen jobbet i en annen retning.
I Trondheim har vi integrert ultralyd og navigasjonsteknologi sammen i en enhet og det har vakt internasjonal oppmerksomhet, sier Torill Nagelhus Hernes, forskningssjef i SINTEF Unimed.
Stadige oppdateringer
Før en hjerneoperasjon tar man MR-bilder av pasientens hjerne. Dette er bilder som gjengir hjernen nærmest i snitt og hvor man kan se en eventuell svulst meget tydelig. Problemet er imidlertid at hjernen kan flytte på seg i det øyeblikk man gjør en åpning inn til hjernevevet.
- Dette kalles "brain-shift", sier Geirmund Unsgård, avdelingssjef ved nevrokirurgisk avdeling ved Regionsykehuset i Trondheim.
- En slik forflytning fører til at MR-bildene ikke lenger forteller kirurgen nøyaktig hvor svulsten ligger. Derfor er det behov for et system som oppdaterer anantomien i hjernen, sier Unsgård.
Ulike systemer
I dag oppdaterer man anatomien i hjernen på ulike måter. Ved enkelte sykehus står man inne i en MR-maskin og oppdaterer underveis i operasjonen – såkalt intervensjons-MR. Ved andre sykehus skyver man pasienten inn og ut av MR-maskinen, mens atter andre opererer på bakgrunn av to-dimensjonale ultralydbilder.
-Vår maskin baserer seg på ultralydopptak av hjernen. Etter at datamaskinen har behandlet informasjonen, får kirurgen opp 3-dimensjonale, oppdaterte bilder av hjernen, sier Atle Kleven i MISON, knoppskuddfirmaet som har utviklet den kommersielle utgaven av Sonowand.
Bla seg frem og tilbake
Sonowand består av et kamerasystem, en ultralydmaskin og en datamaskin. Ved hjelp av fire posisjonssensorer som festes på kirurgens instrument, leser kameraet av hvor instrumentet befinner seg. På forhånd er det laget en 3-dimensjonal datamodell av pasientens hjerne, basert på MR-bildene. Kirugen kan nå ved å bevege pekeren med sensorene, bla seg frem og tilbake i pasientens hjerne. De samme sensorene kan monteres på ultralydsonden og på det instrumentet som skal suge ut svulsten.
- Siden vi vet og leser av posisjonenen til kulene, så vet vi hvor billedplanet til ultralydproben ligger. Vi kan bruke den som peker - vi kan velge ut bilder fra MR, men samtidig også bruke den som en ultralydprobe og gi levende bilder, sier Steinar Ommedal, forskningsingeniør i SINTEF Unimed.
Skånsom metode
Metoden skal være mer skånsom for pasienten enn de tradisjonelle, åpne hjerneoperasjonene fordi kirurgen går direkte inn mot svulsten uten å skade for mye friskt hjernevev.
- Det er ikke bestandig så lett å orientere seg i hjernen. Det er ikke så mange landemerker. For å være sikker på at man treffer, er det veldig viktig å ha denne informasjonen som kirurg, sier Geirmund Unsgård.
Oppdager restvev
Så langt har operasjonsteamet i Trondheim operert mer enn 200 pasienter med denne metoden. I mer enn halvparten av disse tilfellene har man oppdaget rester av kreftvev som ellers ikke ville ha blitt oppdaget.
Geirmund Unsgård
- Det er jo alltid vanskelig å måle den type resultater. Vi har ikke så lang observasjonstid og vi vet derfor ikke hvor lenge pasientene overlever. Men hvis vi sammenholder med resultater ellers rundt omkring i verden hvor man har funnet ut at det å ta så mye som mulig av svulsten er viktig for pasientens overlevelse, så synes vi kanskje at det er et poeng,sier Unsgård.
Sann tid
Men fremdeles må altså ultralydopptaket behandles av datamaskinen før kirurgen får opp det 3-dimensjonale bildet. Det tar omtrent 30 sekunder før man får se det oppdaterte bildet av hjernen. I løpet av ett år skal SINTEF teste ut et ultralydsystem som gjengir opptakene i såkalt sann tid – i det opptaket skjer.
- Det vil bety en utrolig fornyelse av teknologien og nytteverdien også på operasjonsstua, sier Torill Nagelhus Hernes.
Hun forteller at teknologien trolig kan brukes til operasjoner andre steder i kroppen etter hvert.
- I alle de områdene hvor du ønsker å veilede instrumemter eller for eksempel sprøyte inn lokal medisin på enkelte steder, vil teknologien være anvendbar. Teknologien kan trolig også benyttes i forbindelse med knusing av nyrestein eller tilsvarende behandlingformer og også der hvor du vil gi mer presis strålebehandling i forskjellige organer, sier Hernes.
Eiliv Flakne,
Schrödingers katt torsdag 29. oktober kl. 19.30