Den lille mystiske billepenisen

Det var noe som ikke stemte med den butte penisen. Etter å ha studert den lille tassen lenge og vel, forsto de det. Dette var svære greier. Ikke penisen altså, men oppdagelsen.

Billemysteriet starter

Sammen med kollega Oddvar Hanssen hadde Frode Ødegaard brukt sommeren 2013 til å samle inn insekter fra strandenger i Sør-Norge. Dette er hotspots for biologisk mangfold. Målet var å kartlegge hva disse områdene betyr for truede insektarter.

Hjemme på laboratoriet i Trondheim skulle insektene studeres, artsbestemmes og telles.

Det var da penismysteriet startet.

Mens de undersøkte det de trodde var bladbillen Galerucella tenella, oppdaget de den. Penisen burde vært tynn og spiss, men den de sto og studerte nå, var butt og tykk.

De sammenlignet den med flere lignende biller. På utsiden var billene helt like, men da de studerte genitaliene, så de altså at penisen til en av dem var annerledes enn de andre.

– Vi stussa fælt, forteller Ødegaard. Han er en av de i Norge som vet best hva vi har av insekter og insektpeniser her i landet. For han var oppdagelsen en gåte. De sto overfor en bille X.

Ved nærmere undersøkelser så de at den også hadde andre fysiske særpreg enn den andre billen. Fargen på antennene til bille X var annerledes. Den hadde tettere behåring på dekkvingene og en dypere dump på baken.

Hadde de funnet en ny norsk billeart? Eller i beste fall - en ny for verden?

Jakten på svar skulle vise seg å ta flere år.

Forskerne saumfarte norsk litteratur og gravde i vitenskapelige beskrivelser av biller og peniser. Billen med den spisse og tynne penisen var godt beskrevet. Men den butte varianten sto det ingenting om.

Tok penis til hjelp

Kall gjerne dette penisfokuset for et krampaktig journalistforsøk på å trekke lesere.

Det er det jo også, men penisstudier er faktisk en av de viktigste metodene en insektforsker har.

– Genitaliene er det viktigste vi har for å bestemme art, i tillegg til biologiske forskjeller og DNA, forteller Ødegaard.

– Vi stikker en liten krok i bakkroppspissen og så drar vi ut hele redskapen. Den kan være ganske stor. En penis kan være en femtedel av kroppslengden, forteller han.

Et brutalt, men effektivt verktøy som må til for å skille nærstående insektarter fra hverandre.

– To humler kan se utrolig like ut på utsiden, men kan ha store forskjeller på penis. Naturen har lagt inn et fysisk hinder, slik at den ikke passer inn, rett og slett, forteller han.

Ødegaard forteller at særpreg og finurlige fasonger på penis er et av naturens smarteste triks for å unngå at nærliggende arter parrer seg.

Innen både humle- og billeverdenen finnes et frodig mangfold av genitalier. Det blir mye å holde styr på, selv for en av våre mest drevne insektforskere.

– Det er ikke slik at jeg går rundt og har bilder av dem i hodet. Det er heldigvis mange fine oppslagsverk som viser genitaliene til de ulike kjente artene, ler Ødegaard.

Det finnes altså massevis av «billedickpicks» der ute. Men likevel, Frodes butte lille mysterium forble uløst.

Gjennombruddet

Etter å ha saumfart alt av beskrivelser her til lands, gikk det opp for dem at hadde oppdaget en ny billeart her i Norge. Men hvor kom den fra?

De fortsatte jakten. Kanskje det var en amerikaner som hadde etablert seg her?

– Så vi sjekket det ut med amerikanske bladbilleforskere. Vi lette videre mot både vest, sør og øst i verden, men fant fremdeles ikke svar, sier Ødegaard.

Det utrolige var et faktum.

Etter flere år med undring og tålmodige undersøkelser, kunne de konkludere. Billen med den butte penisen, fra strandengene i 2013, var aldri beskrevet før.

De hadde oppdaget en helt ny art for vitenskapen.

Det er ikke hverdagskost for selv en rutinert forsker.

– Det er stort nok å finne ny art for Norge. Dette var noe helt nytt for verden. Litt for utrolig til å være sant, sier en ydmyk og stolt insektforsker.

Ødegård og Hanssen visste godt at det å oppdage nye arter forplikter.

Langvarig jakt på flere svar

For å få gjort en vitenskapelig beskrivelse av en ny art må det et heftig stykke arbeid til. Man må rett og slett finne ut alt om den nye arten, hvor den lever og hva den spiser. Hver minste lille detalj på kroppen må beskrives.

Det skulle vise seg å ikke være noen lett jobb.

Frode måtte flere ganger tilbake til strandengene der de hadde funnet billen. De måtte finne individer og flere svar.

Først i mars 2020, sju år etter at penisen hadde forundret forskerne, har billen fått sitt vitenskapelige navn, gåsemurebladbille, Galerucella anserina. Navnet fikk den etter vertsplanten sin, gåsemure.

Verdifullt mangfold

Vi vet jo at insektene er utrolig viktig for oss. De står blant annet for bestøving av andre planter.

Billen med den butte penisen bryr seg nok lite om sin nye status som vitenskapelig gjennombrudd og liten sensasjon. Men forskerne er glade og stolte over å ha beriket verdens artsmangfold med nok en beskrevet liten skapning.

– Vi er jo forpliktet til å ta vare på det biologiske mangfoldet. Det er umulig å forvalte naturen uten å vite hvilke byggesteiner den består av, forteller Ødegaard.