Tyrannosaurus rex er mer berømt for å være en brutal jeger enn en omsorgsgivende krabat. Det nye medlemmet i tyrannosaurus- slekten har fått navnet Daspletosaurus horneri, og kan vise fram en mer følsom side av slekten.
– Tyrannosaurer hadde veldig små armer, sier professor Jason R. Moore ved University of New Mexico. De kunne ikke ha brukt dem til å finne mat, bygge reder eller til å ta seg av egg og unger. For å klare dette måtte de ha brukt føttene eller hodet.
Daspletosaurus horneri ble funnet i 2001 i New Mexico.
Foto: @DinoIfølge Moore viser studien gjort på Daspletosaurus horneri at den var var følsom i ansiktet slik som vi er det på fingertuppene. Det mener forskerne viser at den kan ha brukt ansikt og kjeve på en like komplisert og følsom måte som krokodillene gjør i dag.
Bærer ungene
De har kommet fram til resultatene ved å dissekere nålevende fugler og krokodiller som er nære slektninger av dinosaurene. Så har de sammenlignet strukturene i kjeveknoklene. Hos både krokodiller som lever i dag og tyrannosaurusen fant de mange små hull. De er fyllt av nervetråder hos krokodillene og det kan de ha vært hos dinosaurene også.
– Tidligere har vi tenkt at disse hullene var bare til blodårer, men vi skriver hele tiden nye teorier ut ifra det vi ser på fossilene, sier Jørn Hurum som er professor i paleontologi ved Universitetet i Oslo. Han mener sammenligningen er spennende.
– Dersom de bar ungene sine i munnen slik krokodiller gjør, krever det at de er svært følsomme, sier Hurum. Uansett kan det hende følsomheten var nyttig rett og slett til å skaffe seg mat og at det ikke nødvendigvis betyr at de viste omsorg.
Da de sammenlignet knoklene til krokodillene med den nye tyrannosaurusen fant de ut at de hadde svært like hull som de tror ble brukt til nervebaner.
Foto: Nattanan Srisut / ColourboxGammel tyrannosaur
Dateringen av Daspletosaurus viste også at den er eldre enn der mer kjente Tyrannosaurus rex, noe som igjen har pekt på at evolusjonen av Tyrannosaurusen kan ha gått saktere enn de tidligere har trodd.
Jørn Hurum er professor i paleontologi ved Universitetet i Oslo.
Foto: Kari Gilberg / NRK– Det som er ekstra kult med dette funnet er at de fant så store deler av hodet intakt, mener Hurum. Rapporter om nye arter kommer omtrent annenhver dag i vårt felt. Dinosaurene levde i 130 millioner år, så det dukker opp en del arter vi kan beskrive. Allikevel er det ikke alltid man har et nesten helt hode.
