NRK Meny
Normal

En fødestue for stjerner

Very Large Telescope feirer 15 år siden første observasjon med spektakulært bilde av gasståke.

The Very Large Telescope Snaps a Stellar Nursery and Celebrates Fifteen Years of Operations

6500 lysår unna oss produseres det nye stjerner i denne tåka.

Foto: ESO

Verdens mest avanserte optiske instrument, kaller ESO Very Large Telescope - teleskopene som gjorde sine første observasjoner 25. mai 1998.

De fire teleskopene som utgjør VLT har i 15 år fôra astronomer med data - bare i løpet av 2012 ble det publisert 600 fagfellevurderte forskningsrapporter basert på denne informasjonen.

Nyfødte stjerner

Bildet ESO har sendt ut for å markere anledningen viser tykke støvskyer i silhuett mot en rosa gasståke som kalles IC 2944, og er det skarpeste som noensinne er tatt av dette området med et bakkebasert teleskop.

Disse interstellare skyene av gass og støv er arnesteder for nye stjerner - ESO beskriver det avbilda området som ei stjernefødestue.

Det er strålinga fra de mange lyssterke nyfødte stjernene som gir gassen den særprega rødfargen - foran ser vi kalde, ugjennomskinnelige støvskyer som kalles Bok-globuler.

Akkurat denne skyen ligger omtrent 6500 lysår unna oss, i stjernebildet Kentauren på den sørlige himmelhalvkule.

Arbeidshest

Astrofysiker og ESO-kontakt Jan-Erik Ovaldsen forklarer at VLT de seneste 15 år har vært ESOs arbeidshester.

De fire teleskopene, som alle har et hovedspeil på 8,2 meter i diameter, har forskjellige kameraer og instrumenter tilkobla, noe som ifølge Ovaldsen gjør VLT til et spesielt fleksibelt og allsidig forskningsverktøy.

– VLT er hovedgrunnen til at ESO sett under ett nå er verdens mest produktive astronomiske observatorium. Kvaliteten på observasjonene og de mange ulike forskningsprosjektene astronomer kan utføre med VLT, har vært avgjørende for tilstrømningen av nye medlemsland, sier Ovaldsen til NRK.no.

Han forklarer at det i sin tur gjør nye store teleskopprosjekter mulig, som for eksempel European Extremely Large Telescope.

ESO’s VLT reveals the Carina Nebula's hidden secrets

Carinatåken er Ovaldsens personlige VLT-favoritt.

Foto: ESO/T. Preibisch

Velger Carina

15 år med himmelspeiding genererer store mengder data - Ovaldsen synes det er vanskelig å velge seg én favoritt, men lander på bildet av Carinatåken.

– Jeg synes dette bildet av Carinatåken er spesielt flott ikke bare fordi det visuelt sett er nydelig, men også fordi det rommer så mange ulike astronomiske objekter, deriblant fargerike, lysende gasståker, mørke støvskyer, glitrende stjernehoper og kjempestjernen Eta Carinae helt nede til venstre.

Han forklarer at store profesjonelle teleskoper som regel har veldig lite synsfelt, og derfor ikke kan avbilde store himmelområder.

– Men hvis man setter sammen flere titalls eller til og med hundretalls enkelteksponeringer, som her, kan man lage vidvinkelbilder med ekstrem oppløsning.