Tror samfunnet kan spare enorme summer på å droppe elsparkesykkelen

De er enten til glede eller irritasjon for mange. Mange har bytta ut gåing med elsparkesykkel. Hva betyr det for helsa vår?

Martina Basilli

SVOSJ!: Martina Basili suser forbi på Voi på vei til jobb.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

– Det er ikke for langt å gå, men jeg er litt for lat.

Martina Basili er på vei til jobb der hun suser av gårde ved Solsiden i Trondheim på en elsparkesykkel.

Du ser dem overalt i byene. Selv om de irriterer vettet av mange, er elsparkesyklene åpenbart kommet for å bli.

Hva er vel enklere og mer behagelig enn å suse av gårde fra A til B uten å måtte ta et skritt?

Men hva vil det etterhvert bety for helsa vår?

Mange millioner kilometer

Voi er den største tilbyderen av elsparkesykkeltjenester i Norge.

– I 2020 ble det kjørt 5.840.108 kilometer med en elsparkesykkel fra Voi, forteller Christina Moe Gjerde, daglig leder i Voi Norge.

Christina Moe Gjerde, daglig leder Voi Norge og Finland

STØRST I LANDET: Christina Moe Gjerde er daglig leder i Voi og forteller om stor økning i bruk av elsparkesykler.

Foto: Voi

Gjennomsnittsturen er ifølge selskapet selv på 10 minutter. Ifølge Voi sin egen brukerundersøkelse fra 2019, rapporterte 11 prosent at de hadde byttet ut bilen med elsparkesykkelen.

– Jeg tror elsparkesykler kommer til å spille en helt avgjørende rolle for hvordan vi beveger oss i byrommet, og endringen har allerede startet. Færre biler vil frigjøre plass og sørge for at det blir friskere luft og mindre støy i byen, sier Gjerde.

Nesten 6 millioner kilometer bare med én av tilbyderne av tjenesten. Og det finnes mange.

Studier fra Transportøkonomisk institutt viser at alternativet for de fleste ville vært enten å gå eller å ta kollektivtransport dersom de ikke hadde hatt elsparkesykkel tilgjengelig.

STUDIE: Hva ville du gjort på din siste elsparkesykkeltur hvis du ikke kunne brukt elsparkesykkel?

STUDIE: Hva ville du gjort på din siste elsparkesykkeltur hvis du ikke kunne brukt elsparkesykkel?

Funkygine skremt

– Vi er på vei inn i en slags inaktiv fysisk avgrunn. Dette er enda et middel til å redusere bruken av kroppen.

Norges største treningsblogger, Jørgine Massa Vasstrand, er opptatt av den daglige aktiviteten og er ikke positiv til det nye transportmiddelet. I garasjen til «Funkygine» på Jessheim står det også en av sorten.

Funkygine, Jørgine Massa Vasstrand

VIL AT FOLK SKAL BEVEGE SEG: Treningsblogger Jørgine Massa Vasstrand mener vi er på vei mot en inaktiv fysisk avgrunn.

– Det var en 30-årsgave. Ungene syntes den er kjempemorsom, men den brukes i ytterst få tilfeller. Og da stort sett bare til lek i gata.

Jørgine synes mangelen på aktivitet er skremmende.

– Særlig for barn som skal vokse opp i et samfunn der det ikke stilles noen krav til fysisk aktivitet. Vi er ikke skapt til et sånt liv.

Noen minutter daglig gåing kan spare en milliard

Under halvparten av dagens 15-åringer fyller målene Folkehelseinstituttet har satt for daglig aktivitet.

Ulrik Wisløff er professor i fysiologi og forsker på hvordan trening og mosjon kan brukes som medisin.

– Totalt er 80 prosent av dagens befolkning for lite aktive, men det er ikke så mye som skal til for å få positiv helseeffekt. Dersom 60 000 mennesker, som har lavere aktivitetsnivå enn hva myndighetene anbefaler, øker aktivitetsnivået sitt med 10–15 minutter sykling eller gåing, sparer Norge omtrent 1 milliard kroner hvert år i behandlingsutgifter.

Ulrik Wisløff

SKAL IKKE SÅ MYE TIL: Noen få minutter økt fysisk aktivitet kan spare helsebudsjettene for enorme summer, sier professor i fysiologi, Ulrik Wisløff.

Foto: Per Ingvar Rognes

Fysiologiprofessoren bekymrer seg for effekten elsparkesyklene vil ha på folkehelsa.

– Slike hjelpemidler kan føre til enda mer inaktivitet hos personer som virkelig trenger å være fysisk aktive, kanskje med mest fokus på den oppvoksende generasjonen.

Ennå har ikke forskerne gode nok tall på om det er en negativ utvikling i maksimalt O2-opptak i befolkningen, men det er en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet og kondisjon, sier Wisløff.

INAKTIVE UNGDOMMER: Under halvparten av dagens 15-åringer beveger seg nok.

INAKTIVE UNGDOMMER: Under halvparten av dagens 15-åringer beveger seg nok.

– Det er god grunn til å tro at med mindre aktivitet, så går kondisjonstallet ned. Det er skremmende med tanke på at kondisjon virker å være den beste måten å måle generell helse på.

Helsegevinst kan bli borte

Lege og kardiolog Wasim Zahid synes det er et interessant tema.

– Det å gå er noe av det beste man kan gjøre for helsa. Gjennom 45 minutter gåing i høyt tempo kan man ta ut det aller meste av helsegevinsten i fysisk aktivitet. Hvis folk som ellers ville gått nå bare står på en elsparkesykkel, er det negativt, sier Zahid.

Wasim Zahid

BEDRE FOR HELSA ENN BUSS: Lege Wasim Zahid råder folk til å gå mer, men sier det er bedre å balansere seg gjennom byen enn å sitte stille på et sete.

Foto: Ole Kaland / NRK

Samtidig peker han på at dersom alternativet var å sitte på et buss- eller trikkesete, er det positivt å bruke krefter på å balansere seg fram på en elsparkesykkel.

– Det er jo også sånn at den eventuelle negative effekten på helsa kommer først etter flere år. Ennå er jo dette ferskt.

Mot en Disney-verden

Disney-filmen Wall-E beskriver et dystopisk samfunn der folk fraktes rundt i en flyvende stol og ikke trenger bruke krefter på å gå. Er det dit vi er på vei?

Fra filmen Wall-E, Disney Pixar

ET LIV I RO OG MAK: I animasjonsfilmen Wall-E lever menneskene et stillesittende liv.

Foto: Disney Pixar

Tilbake på gata i Trondheim kommer en godt voksen mann i fint driv over et kryss. 80-åringen Inggard Lereim er blant annet spesialist i idrettsmedisin. Han er bekymret for framtida.

– Jeg kan godt forstå at andre synes det er bekvemt, men jeg tror det er uheldig med tanke på å vedlikeholde kondisjon. Trening er ferskvare og det skal ikke så mye til. Det å inspirere unge og gamle til å røre litt på seg hver dag er viktig. Når en ser på utviklingen er det grunn til å være betenkt.

Mange hjelpemidler

Vi går åpenbart ikke like mye som før, men det er ikke den eneste daglige aktiviteten som ser ut til å forsvinne. Oppgaver som snømåking, gressklipping og støvsuging overlates til maskiner. Enkelt og behagelig – og mens robotgressklipperen tar seg av plena, rekker du en tur på tredemølla på treningssenteret.

Flere elektriske sparkesykler er parkert på Rådhusplassen i Oslo.

MYLDRER: Det er ikke en yngleplass for elsparkesykler, men Aker brygge en finværsdag i Oslo.

Foto: Sebastian Reinholdtsen

Det nyeste hjelpemiddelet er elektrisk barnevogn. Det er klart man må få hjelp til å trille lilleprinsen eller prinsessa en tur.

– Vi selger ikke så mange ennå, men noen. Vi solgte en til en firebarnsfar fra Byåsen her en dag. Der er det mange tunge bakker. Det forteller butikksjef på Barnas hus på Tiller, Merethe Nytoft.

Merethe Nytoft, butikksjef Barnas hus, Tiller

ELBARNEVOGN: Et oppladbart batteri kan hjelpe deg å trille barnet ditt opp bratte kneiker.

Foto: Anders Werner Øfsti / NRK

– Det kan være nyttig for folk som har utfordringer med helsa, men det er ikke noe tvil om at vi blir latere.

Enkelte modeller har heldigvis også USB-inngang for lading av mobiltelefon, så man ikke risikerer å gå tom for strøm på mobilen mens man er ute og går. Det ville jo vært leit om man ikke fikk dokumentert turen.

Jon Anders Langlie har det travelt og er en av mange som har valgt elsparkesykkel denne dagen. Han skal bare et par kilometer, men er sent ute.

– Egentlig velger jeg det bare når det er dårlig vær eller når jeg er forsinka. Det er jo sunt å gå, og jeg føler meg bedre når jeg går selv også. Men det er jo et helt konge transportmiddel da.