NRK Meny
Normal

Disse levde for 230 millioner år siden

To midd og én flue funnet bevart i rav - 100 millioner år eldre enn nest eldste funn

Eldste leddyr

Høyt oppe i Dolomittene har disse to vært innkapsla i rav i nærmere en kvart milliard år.

Foto: University of Göttingen/A. Schmidt

Inntil nylig var de eldste leddyr-fossilene vi har funnet i rav rundt 130 millioner år gamle.

Nå har funnet av tre leddyr i ravdråper forandret på det, disse levde for 230 millioner år siden.

Med rav som verktøy

Flua og de to middene ble funnet høyt oppe i Dolomittene - nord i Italia - av et internasjonalt forskerteam.

– Rav er et ekstremt verdifullt verktøy for paleontologer fordi det bevarer eksemplarer med voldsom nøyaktighet, noe som gjør at vi med stor presisjon kan se hva evolusjon har gjort med arten over millioner av år, sier museumskurator og leddyrekspert David Grimaldi til Physorg.com.

Med sine drøyt én million kjente arter utgjør leddyra - en gruppe som inkluderer blant annet edderkopper, insekter og krepsdyr - 80 prosent av dyreartene vi vet om.

De har eksistert i mer enn 400 millioner år, men dette funnet er altså det første i rav fra en så tidlig periode som Trias.

Rav

Her ser vi typiske ravdråper - den hvite streken nede til høyre tilsvarer én millimeter.

Foto: University of Padova/S. Castelli

– Ikke veldig annerledes

Hele 70.000 dråper rav - de fleste mellom to og seks millimeter lange - ble undersøkt av en gruppe tyske forskere ledet av Alexander Schmidt.

Tre ravdråper viste seg å inneholde rester av liv. To av dem er tidligere ukjente middarter som har fått navnene Triasacarus fedelei og Ampezzoa triassica.

– Man skulle kanskje tro at gallmidd fra triasperioden var veldig annerledes enn de vi kjenner til i dag, men nei. Selv for 230 mililoner år siden var familiens karakteristiske trekk tilstede - en lang, flerdelt kropp, bare to par bein, og unike klør og munnpartier, sier Grimaldi.

Han har, sammen med Evert Lindquist, undersøkt fossilene. I tillegg er han en av forfatterne bak rapporten som nylig ble publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences

Den viser at disse gallmiddene sannsynligvis livnærte seg av bartrær, mens bare tre prosent av deres nålevende slektninger gjør det samme.

– Nå vet vi at gallmidd er veldig tilpasningsdyktige. Da dekkfrøplanter kom på banen skifta de diett. De har utvikla seg med plantene som har husa dem.

Det siste eksemplaret som ble funnet - ei flue - var ikke godt nok bevart til å kunne identifiseres. Funnene har uansett inspirert forskerne til å lete videre.

– Flora og fauna forandra seg voldsomt i triasperioden, siden den kom like etter en av de verste masseutryddelsene i historien. Det er viktig å studere denne epoken for å finne ut hvordan liv har utvikla seg.