NRK Meny
Normal

Doper hjernen

Legemidler som får deg til å tenke kjappere, huske bedre og prestere på høyt nivå uten å bli sliten, finnes allerede på markedet. Men er det juks å dope hjernen?

Lesesal
Foto: Comnet / Scanpix

I USA raser debatten om medikamentene som kan gjøre deg smartere, såkalt hjernedop. Det er medisin som i utgangspunktet er tiltenkt pasienter med alzheimer, ADHD, og andre lidelser som har sitt utgangspunkt i kjemiske ubalanser i hjernen.

Presterer bedre

Legemidler er for syke, og ikke friske personer. Men med suksessen til potenspillen Viagra, som også brukes hyppig av personer uten potensproblemer, har det åpenbart seg et marked også for friske mennesker som ønsker å prestere bedre. I følge det vitenskaplige tidsskriftet Nature, antas potensialet for medikamenter som forbedrer hjernens kapasitet, å være større enn både Viagra og rynkekrem – til sammen!

Jan Gunnar Bjaalie (Foto:NRK)
Foto: NRK

- Denne medisinen har en klar effekt. Man føler seg mer konsentrert og yter bedre, men det vil ikke si at man har lært noe mer, sier Jan Gunnar Bjaalie som er professor og leder for. International Neuroinformatics Coordinating Facility (INCF). - De greier bare å hente ut kunnskapen sin bedre i for eksempel en testsituasjon.

VIDEO: Hjernedoping

Juks?

Men hjernedoping er svært omstridt. Professor i nevrofysiologi Wolf Singer ved Max Planck Institute for Brain Research, mener at at denne typen doping er like ille som idrettsdoping, om ikke verre.

Wolf Singer (Foto: NRK)
Foto: Chris Veløy / NRK

- Er det riktig å la noen elever ta denne medisinen fordi de vet om den og har penger til det? De får jo en klar fordel i studiesammenheng, sier Singer oppgitt til Schrödingers katt.

Han mener dette er et spørsmål om etikk som har blitt skjøvet under et teppe.

- Nå må vi ta stilling til dette, slik som vi har gjort med doping i idrett, sier Singer.

VIDEO: - Stadig større beslag

Har bivirkninger

Hjerne
Foto: NRK

Problemet er at alle medaljer også har en bakside. Og det er ingen spøk å tukle med hjernen, til det er kunnskapen vår alt for begrensa, og risikoen for høy.

- Medisinen virker ikke bare på de ønskede nervecellene, men også andre nerveceller som ligner. Dette kan i verstefall gjøre oss forvirret og endre hjernen, sier Jan Gunnar Bjaalie som er professor og leder ved International Neuroinformatics Coordinating Facility (INCF).

Nå håper flere forskere at det blir like vanlig å innføre dopingtester foran store eksamener, som foran store internasjonale idrettsøvelser.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Mer om dette får du i Schrödingers katt kl. 19.30 på NRK1 i kveld.