Svenskene må balsamere sine døde

I Norge skal de døde begraves eller kremeres innen ti arbeidsdager. I Sverige bruker de ofte tre ganger så lang tid, og ingen forstår hvorfor.

Død på operasjonsbord

BALSAMERING: Formalin må til når ventetiden på en grav blir lang.

Foto: fstop123 / Getty Images

– Vi skjønner egentlig ikke hva som skjer. Vi skiller oss klart fra alle andre land vi bør kunne sammenligne oss med, sier Jan-Olov Andersson.

Han er leder i Sveriges kyrkogårds- och krematorieförbund og har lenge lett etter svar.

Mens det i andre nordiske land går i snitt rundt ti dager fra dødsfall til gravferd, bruker svenskene nesten 30 dager før kremasjon, og 20 dager ved jordbegravelse.

I Stockholm er ventetiden lengst med 35 dager i snitt.

Derfor må flere tusen døde svensker balsameres i påvente av en grav.

Balsamering og formalin

Nedbrytingen av en kropp starter umiddelbart etter døden. Døde kropper som må ligge lenge gir svenskene ubehagelige utfordringer.

Balsamering er ikke bare løsningen når statsoverhoder og egyptiske konger skal bevares for ettertiden.

Vladimir Lenin

BEVARES FOR ETTERTIDA: Teknikken som har foreviget Lenin har inspirert andre når statsoverhoder skal bevares. Balsamering blir også løsningen i dag når tiden fra død til grav drar ut.

Foto: APF

I dag balsameres de fleste døde i den svenske hovedstaden. Ikke for evigheten, men for å unngå forråtnelse mens de venter på kremasjon eller begravelse.

Ifølge Region Stockholms retninglinjer skal alle døde balsameres når det forventes at gravferd vil skje mer enn ti dager etter døden.

Når ventetiden er 20-30 dager, er balsamering blitt hovedregelen ved dødsfall i Stockholm. Behandlingen er blitt en viktig oppgave for de ansatte ved byens sykehus.

Omdiskutert og nødvendig

Balsameringen utføres nå uten krav til samtykke fra pårørende.

Praksisen har skapt debatt og sinne. Noen blir overrasket når regningen kommer i posten. Andre mener dette er unaturlig og respektløst overfor den døde og de pårørende. Noen undres hva som skjer med forråtnelsen av balsamerte kropper i jorda.

Det knyttes også uro til kjemikaliene som brukes. Disse er ansett som kreftfremkallende og truer arbeidsmiljøet til de som utfører behandlingen.

Likevel mener myndighetene balsameringen er forsvarlig og nødvendig når tiden mellom død og grav blir så lang.

- Dette er jo gift!

Ved Svanholm gravferd i Trondheim viser Lars Svanholm frem en flaske med en rosa væske. Flasken inneholder formalin som er et av kjemikaliene som sprøytes inn i blodårene ved balsamering.

Formalin

STERKE KJEMIKALIER: Formalin settes inn i blodårene og dreper bakterier.

Foto: Frida j. Krüger / NRK

I noen tilfeller erstattes alt blodet, mens i andre sprøytes formalin inn i årene uten at blodet tappes først.

Behandlingen skal drepe bakterier og bremse eller stanse forråtnelsesprosessen.

Svanholm synes det er både merkelig og uheldig at så mange i den svenske hovedstaden må balsameres.

Lars Svanholm

SKEPTISK: - Vi anser formalin som gift og noe som ikke er bra for hverken de som jobber med dette eller miljøet, forteller Lars Svanholm.

Foto: Frida J. Krüger / NRK

Her i Norge gjøres dette kun i noen få tilfeller der den døde skal sendes til utlandet, eller ved sykdom der nedbrytingen går ekstra raskt.

- Dette er jo gift! Dette er etsende kjemikalier som er påvist å være kreftfremkallende, sier han.

Svanholm mener det er helt riktig at vi i Norge begrenser slik behandling. Formalin utfordrer arbeidsmiljøet og prosessen er tidkrevende. Når de balsamerer likene har de strenge krav til bruk av beskyttelsesutstyr.

Uforsvarlig for kropp og sinn

Trygve Jensen ved Kirkelig fellesråd i Trondheim er også av en av mange som er forundret over at ting tar sånn tid i Sverige.

Trygve Jensen

UFORSVARLIG: Trygve Jensen ved Kirkelig fellesråd i Trondheim mener lang ventetid på en grav gir store etiske utfordringer.

Foto: Morten Andersen / NRK

I Norge sier loven at det ikke skal gå mer enn ti arbeidsdager mellom dødsfall og begravelse eller kremasjon.

Han mener det å la det gå så mange dager virker uforsvarlig, både overfor den døde og de sørgende.

- En begravelse er for mange pårørende en avslutning av en fase av sorgen og start på en ny. Ved å vente så lenge blir de værende i en ventefase som nok kan være belastende, sier han.

Han undrer også på hva balsameringen gjør med nedbrytingen av kroppen når den døde legges i jorda.

– I de fleste land pågår det et stort arbeid for å få prosessene til å gå så effektivt og naturlig som mulig. Balsamering og kjemikalier er jo å gå motsatt vei, sier han.

Vil ha gravferd på en fredag

Den svenske tregheten ble nylig bredt diskutert i den svenske gravferdsbransjens eget fagtidsskrift Kyrkogården.

Bransjen er selv forundret over at de ikke greier å korte ned tiden. De tror årsakene er mange.

En generell trend er at pårørende ser ut til å vente lenge med å sette i gang prosessen etter et dødsfall.

– I Sverige venter folk gjerne en hel uke før de ringer begravelsesbyrået, forteller Jan-Olov Andersson.

Han forteller at stadig flere har sterke ønsker og ideer om hvordan de vil ha seremonien. Slikt tar lengre tid.

Mange vil blant annet ha begravelsen på en fredag, fortsetter han.

Dette setter logistikk på prøve.

Svensk kirkegård

TAR TID: Det tar tid å få de døde i jorda i Sverige.

Foto: Per Ingvar Rognes / NRK

Komplekse familier

Leder for Sveriges auktoriserade begravningsbyråer (SBF), Ulf Lernéus, tror det har blitt vanskeligere for pårørende å få tatt beslutninger og få samlet folk. Stadig mer komplekse familier, med flere barnekull, bidrar til at dette tar tid.

- Vi har gått fra seks, syv i nærmeste familie, til nå nærmere femten. Dette gjør at det er mange hensyn som skal tas, sier han til Kyrkogården.

Lernéus mener også måten kirken er organisert gjør at prosessene drar ut. Han etterlyser blant annet et enklere og mer fleksibelt system for å bestille tid hos kirken.

Noen erfarer også at folk bryr seg mindre om døden.

– I andre samfunn rydder folk kalenderen for å ta hånd om sine døde når noen forlater livet. Her i Sverige gjør vi ikke det lenger, forteller Jan-Olof Aggedal, prost i Lund til Kyrkogården.