Disse krisene havner i skyggen av korona

Koronaviruset har dominert verdenssamfunnet og nyhetene den siste tiden. Men mennesker kjemper også for å få kontroll på andre kriser og utbrudd.

En ung gutt prøver å jage vekk en gresshoppesverm i Samburu i Kenya.

KENYA: En ung gutt prøver å jage vekk en gresshoppesverm i Samburu i Kenya.

Foto: Patrick Ngugi / AP

Denne artikkelen er over to dager gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Midt i koronakrisen og uten at det fikk noe særlig oppmerksomhet, gikk Syria-krigen 15. mars inn i sitt tiende år.

En krig som har krevd anslagsvis en halv million menneskeliv og drevet halve landets befolkning på flukt, er ennå ikke over.

Og fortsatt pågår en av verdens verste humanitære katastrofer i Idlib-provinsen, det siste opprørskontrollerte området av landet.

Bashar al Assad startet en offensiv for å gjenerobre Idlib i desember, og siden er hundrevis av sivile drept. 5. mars ble en våpenhvileavtale fremforhandlet mellom Tyrkia og Russland, myndighetenes allierte. Så ble det stille: koronakrisen tok over oppmerksomheten.

I all stillhet har våpenhvilen i Idlib mer eller mindre holdt, men med sammenstøt mellom opprørere og myndigheter ved frontlinjene i sør og øst. Få tror likevel det vil vare – tidligere våpenhvileavtaler viser at det ikke skal mye til før de rakner – og befolkningen i Idlib lever ennå i frykt.

Det er dessuten rapporter om at Tyrkia ikke klarer å kontrollere de mest radikale opprørerne og få dem til å overholde avtalen.

Samtidig fortsetter den humanitære krisen. Nesten en million mennesker lever på flukt; noen bor i overfylte flyktningleirer ved den tyrkiske grensen – der de også er svært sårbare for et eventuelt koronautbrudd – eller i forlatte, utbombede hus.

Syriske flyktninger i Idlib i februar i år.

KRIG I 10 ÅR: Syriske flyktninger i Idlib i februar i år.

Foto: Khalil Ashawi

Gresshoppene blir bare flere og flere

Allerede i februar gikk FN ut og advarte mot det de kaller en enorm trussel for flere land:

I Øst-Afrika kjemper nemlig befolkningen en endeløs kamp mot enorme svermer av gresshopper. Insektene spiser stort sett alt av avlinger, og levebrødet til folk er i stor fare.

Kenya er et av de landene som er hardest rammet. På et tidspunkt ble en gresshoppesverm tre ganger så stor som New York City, observert på himmelen.

Også land utenfor afrikas grenser sliter med problemet. Både i Jemen, Saudi-Arabia, Iran, Pakistan og India danner insektene store svermer.

FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) sier at antall gresshopper i Øst-Afrika kan øke 500 ganger innen juni. Med rundt 140 millioner dollar mener de krisen kan avverges, . Fremdeles mangler 86 millioner, skriver World Economic Forum.

Svermene kan inneholde opptil flere hundre millioner gresshopper som er i stand til å tilbakelegge 150 kilometer på én dag, i et nådeløst jag etter å spise og formere seg, ifølge FAO.

Gresshoppe-sverm i Kenya

UØNSKET: I løpet av en dag kan svermer av disse insektene spise avlinger som ville gitt mat til 2500 mennesker, opplyser afrikanske myndigheter.

Foto: Ben Curtis / AP

Ny flyktningkrise

I 2016 inngikk Tyrkia en avtale med EU om å stanse strømmen av asylsøkere fra Syria og andre land. Nå har landet snudd.

28. februar i år valgte Tyrkia å lette på grensekontrollene i landet. Dette har ført til at mange tusen asylsøkere prøver å komme seg til Europa via Hellas.

Dette skaper frykt for nok en europeisk flyktningkrise.

Hellas har svart med å stenge grensen. Landet har suspendert asylsøknader i en måned, noe EU har frarådet på det sterkeste. Vitner forteller at det brukes både tåregass og vannkanoner mot folk som prøver å krysse grensa.

EU har uttalt at de er villige til å betale asylsøkere som velger å vende tilbake til hjemlandet.

Sammenstøt mellom migranter og politi på grensen mellom Hellas og Tyrkia.

SAMMENSTØT: Migranter møter motstand på grensen mellom Hellas og Tyrkia.

Foto: Emrah Gurel / Emrah Gurel

Nest varmeste februar siden 1880

Det er heller ikke sikkert at så mange har fått med seg at måneden februar i år var den nest varmeste på jorden, siden man startet med målinger i 1880, skriver NASA.

På den nordlige halvkule har vinteren også vært uvanlig varm. I januar ble det for eksempel målt 19 varmegrader i Norge – 25 grader høyere enn den månedlige gjennomsnittstemperaturen.

Den globale temperaturen for årets januar var også den varmeste målt noen gang.

Ifølge NASA så har både Europa og Asia registrert den varmeste vinteren noensinne i løpet av vintermånedene. For Europa ble varmerekorden slått med 0,2 grader. Den forrige rekorden var fra januar 2007.

Januar verden 2020

REKORDVARME: Bildet viser hvilke områder som er varmere og kaldere enn normalt for januar 2020, sammenlignet med gjennomsnittet mellom 1981–2010.

Foto: Skjermdump / Copernicus