Her til lands ble det i 2015 kasta 355.000 tonn mat, ifølge en rapport utarbeida for Matvett. For å sette det litt i perspektiv: det blir 68,7 kilo mat per innbygger, rett i søpla.
Nå har forskere ved Karlstads Universitet sett nærmere på svinnet i frukt- og grøntavdelingene i tre store ICA-butikker i Sverige. De har kartlagt hvor mye som kastes i løpet av ett år, og sett nærmere på både masse, kostnad og klimafotavtrykk. Masse først:
De fire øverste – banan, eple, tomat og potet – er frukt og grønnsaker det selges mye av, derfor er det ikke så rart at de ligger høyt på lista. Her ligger svinnet på mellom ett og to prosent av det totale salget. For paprika og pære er dette tallet derimot på over fire prosent, relativt sett mer svinn.
Hvor mange kilo du kaster av ett produkt er én ting, men for å få et bilde av hvor mye svinnet koster butikken må du ta kilopris med i betraktninga. I tillegg er det kostnader knytta til avfallshåndtering, og arbeidstida som brukes til å fjerne dårlig frukt.
Et annet aspekt er klimapåvirkninga. Her har forskerne tatt i betraktning utslipp knytta til for eksempel produksjon og transport, og dermed utarbeida ei liste over klimafotavtrykket til varene som ble kasta:
Etter å ha analysert disse tre listene, laga forskerne ei liste over sju frukter/grønnsaker som skilte seg ut som verstingene, totalt sett:
– Heldigvis er det sånn at det å jobbe for å minske svinnet tjener både miljøet og butikkene selv, sier Lisa Mattsson til forskning.no. Hun er en av forfatterne bak rapporten som er publisert i Resources, Conservation and Recycling.
Svinnet skal halveres
Anne Marie Schrøder i Matvett, mat- og serveringsbransjens satsing for å forebygge og redusere matsvinnet i Norge, sier at matsvinn ikke er bærekraftig hverken for lønnsomhet, klima og miljø, eller fordeling av ressurser.
– Derfor er det viktig å forebygge at matsvinn oppstår i hele verdikjeden, sier hun til NRK.
Hun sier at resultatene, med forbehold om at hun ikke har fordypa seg i studien, virker nokså sammenlignbare med Norge.
Her til lands har myndighetene satt som mål at svinnet skal halveres innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål. En av virkemidlene er å få enda bedre statistikk på hvilken mat som kastes.
– Forskning som gir ny innsikt om problemområder og hva de innebærer av kostnader, både i kroner og CO₂, vil høyst sannsynlig bidra til at bedriftene tar tak i disse områdene og forsøker å endre praksis. Ingen ønsker å tape penger og ingen ønsker dårlig omdømme – forbrukermakten er etter hvert stor på dette området.
