NRK Meny
Normal

– Har gjort noe spesielt for verden

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Etter 23 millioner mil og nesten et år i verdensrommet er det slutt for historiens mest brukte romferge - både nordmenn og amerikanere er vemodige.

Klokka 22:50 i kveld tar romfergen Discovery av fra Kennedy Space Center i Florida for aller siste gang. 11 dager senere er det ikke lenger verdensrommet som er fergens boltreplass, men Smithsonian-muséet.

Video Romferga Discovery tar av fra Kennedy Space Center

NETT-TV: Direkte fra Kennedy Space Center.

Mange milepæler

Siden første romferd 30. august 1984, der ferga sendte opp to kommunikasjonssatellitter, har Discovery vært med på flere milepæler i amerikansk og internasjonal romfartshistorie.

Første kvinnelige pilot, første russer på en amerikansk romferge, eldste mann i rommet - dette og mye mer har Discovery vært med på.

Den siste reisen blir utvilsomt også en milepæl i romfartshistorien - verdens mest flydde romferge gjennom tidene tar sin siste tur.

Discoverys 39. og siste romferd, også kalt STS-133, har som mål å frakte viktige reservedeler til den internasjonale romstasjonen i tillegg skal roboten R2 være med ut i rommet. til Går alt etter planen vil de seks astronautene ombord lande i Florida 7. mars.

Se astronautene ankomme Kennedy Space Center:

Katastrofer for søsterskip

Byggingen av Discovery starta i 1979 som en del av NASAs romfergeprogram. Ferga er oppkalt etter fire britiske oppdagelsesskip, først og fremst James Cooks

HMS Discovery.

Da Discovery la ut på jomfruturen sin i august 1984 hadde både Columbia og Challenger gjennomført vellykkede romferder. 27 år etter er det bare Discovery som er igjen av de tre.

Challenger eksploderte like etter avgang på sin 10. romferd i 1986, mens Columbia ble oppløst på vei tilbake til jorda i 2003. Sju astronauter døde i hver av ulykkene.

Discovery er likevel ikke den eneste fungerende romferga i dag, både Endeavour og Atlantis er fortsatt i drift. Etter planen skal disse to fergene legge ut på sine siste turer i henholdsvis april og juni.

– Vemodig for norsk romforskning

Pål Brekke

Pål Brekke har selv vært vitne til at to romferger har blitt skutt opp.

Foto: Heiko Junge / SCANPIX

Pål Brekke er seniorrådgiver ved Norsk Romsenter, og har selv vært tilstede på oppskytingene av to romferger.

Brekke forteller at han tok doktorgraden sin på data fra et solteleskop som var med på den siste vellykkede Challenger-ferden i 1985. Han sier at romfergeprogrammet har vært viktig på flere områder.

– Det har muliggjort mye forskning, både på medisin og astronomi. I tillegg har det vært avgjørende for byggingen av den internasjonale romstasjonen (ISS). Tidligere skjøt man bare opp moduler, nå kan man dra opp og montere og reparere, forklarer han.

Han medgir at avslutningen av romfergeprogrammet blir vemodig.

– De norske blomsterpottene som er i ISS ble fraktet opp av romferger. For norsk romforskning er dette litt vemodig, i tillegg blir det vanskeligere å få ting opp i rommet. Vi får færre muligheter og blir mer avhengig av russerne.

Se sammendrag av oppskytingen fra Discoverys forrige ferd i 2010:

– Gjort noe spesielt for verden

Oppskytingsansvarlig Mike Leinbach forteller til msnbc at Discovery har vært en fantastisk maskin som kunne hatt mange romferder igjen i seg.

Problemet er bare at det drøyt 30 år gamle romfergeprogrammet nå går mot slutten.

Leinbach tror landingsstripa kommer til å være omkranset av gråtkvalte mennesker, både når Discovery, Endeavour og Atlantis lander.

– Det er slutten på et tretti år langt program som vi ikke bare har jobbet med, men også blitt veldig glade i. Vi føler at vi og programmet har gjort noe spesielt, både for landet vårt og for verden.

Det er ikke bare under landingen folk kommer til å valfarte til Kennedy Space Center. NASA forventer 40 000 tilskuere i kveld, deriblant 15 kongressmedlemmer.