Dette skjer på himmelen i 2012

Venuspassasjen i juni blir siste sjanse for alle som lever nå til å oppleve dette fenomenet. I tillegg kan vi vente oss nyttårsfyrverkeri og midnattssolformørkelse - her får du vite når du må se opp på himmelen i året som kommer.

Ildkule

Denne meteoren ble fotografert i 1998, i år har du flere muligheter til å oppleve noe lignende.

Foto: Arne Danielsen

2012 har alle forutsetninger for å bli et spennende år for alle astronomiinteresserte.

– Året som kommer vil på flere måter gå inn i historien som et astronomisk vendepunkt, både når det gjelder himmelfenomener og letingen etter livsformer, skriver Knut Jørgen Røed Ødegaard på sin astroblogg.

Forsinka nyttårsfyrverkeri

Den første grunnen til å følge med på himmelen kommer allerede 4. januar - den årlige meteorsvermen Kvadrantidene. Her er det snakk om opptil 120 stjerneskudd per time, og et maksimum før morgengry.

Ødegaard forklarer at kraftig månelys ofte gjør det vanskelig å se meteorsvermer, men at den kraftigste delen av svermen ikke kommer til å bli berørt av dette i år.

– Det lønner seg å finne et mørkest mulig sted langt unna kunstig belysning for å oppleve fenomenet, kle seg godt og kikke på en størst mulig del av himmelen samtidig. Du bør være tålmodig fordi nattsynet først kommer etter en stund og stjerneskuddene også kommer i rykk og napp. I snitt kan det bli to i minuttet.

Den amerikanske romorganisasjonen NASA har lagt ut en videostrøm der du kan følge Kvadrantidene på himmelrommet over USA:

Følg Kvadrantidene her.

Ødegaard forteller at vi ikke helt vet hvilket himmellegeme som forårsaker Kvadrantidene, men at flere har foreslått asteroiden 2003 EH1. Usikkerhet rundt opphavet gjør uansett ingenting for den visuelle opplevelsen.

– Kvadrantidene blir en av årets flotteste stjerneskuddsvermer.

Midnattssolformørkelse i nord

Av årets formørkelser er den delvise solformørkelsa 21. mai mest spennende for oss her til lands.

Midnattssolformørkelsen blir synlig i Nord-Norge og på Spitsbergen, sistnevnte plass vil opptil 11,5 prosent av Sola dekkes av Månen.

– Fordi formørkelsen inntreffer nattestid er det spesielt på fastlandet nødvendig med god horisont mot nord for å følge begivenheten. Selv om formørkelsen er liten, kan den bli fin å se på fra de nordligste områdene blant annet siden Sola står forholdsvis lavt, forklarer Ødegaard.

I tillegg vil det bli en delvis måneformørkelse 4. juni og en total solformørkelse 13. november, men ingen av dem vil være synlige fra Norge.

Midnattssolformørkelse

Sånn vil midnattssolformørkelsen fortone seg fra Longyearbyen.

Foto: Knut Jørgen Røed Ødegaard

– Opplev denne ekstraordinære himmelbegivenheten

6.juni inntreffer fenomenet som Ødegaard gleder seg mest til i året som kommer - Venus-passasjen.

– Dette er den siste gangen noen som lever på kloden i dag kan regne med å se Venus foran solskiven. På grunn av sin sjeldenhet og historiske betydning er Venus-passasjer unike som himmelfenomener, sier han til NRK.no.

For 7. gang i menneskehetens historie skal planeten Venus' seks timer lange "ferd" over solskiva observeres fra Jorda.

Ødegaard påpeker at det ligger mye symbolverdi i dette i og med at vi får demonstrert metoden som med størst sannsynlighet kan gi oss bevis for livsformer på fjerne kloder, nemlig planetpassasjemetoden.

– Det er denne metoden Kepler bruker til å finne jordlignende eksoplaneter i beboelig sone. Oppfølgninger fra bakken kan gi oss bevis for fritt oksygen/ozon som i tilfelle vil være sterkt bevis for livsformer. 6. juni neste år demonstrerer naturen denne metoden for oss.

Han sier at dette er et fenomen som kommer til å bli omtalt i generasjoner fremover og som vil bli skrevet om i lærebøker, leksika og på nettet.

– Opplev denne ekstraordinære himmelbegivenheten – det kommer ingen flere muligheter i vår tid.

Venus

Venus på vei forbi solskiva.

Foto: SST / astronomi.no

Nysgjerrig på Mars

6. august skal forskningslaboratoriet Curiosity etter planen lande på Mars. Dette er ikke en begivenhet som kan observeres fra Jorda, men det blir ikke mindre spennende av den grunn.

Det er under beskyttende lag livet på Mars kan finnes. Curiosity er derfor utstyrt med noe nytt. Den har med seg en drill som kan trenge fem centimeter ned i stein og samle opp støvet fra drillhullet.

Dette støvet blir analysert inne i roboten i et meget godt utrustet kjemisk laboratorium. Målet er å finne forekomster av forskjellige karbonholdige molekyler. Alt liv på jorden er basert på karbon, så tanken er at marsliv også vil være det.

– Dette markerer starten på en uhyre spennende leting etter spor av livsformer på Den røde planet, sier Ødegaard.

Flere svermer

Meteorsvermen i januar blir ikke årets eneste. I august kan Perseidene føre til at skuelystne i Sør-Norge kan oppleve opptil 100 stjerneskudd per time.

Det er nesten ikke måne på det tidspunktet, noe som er godt nytt for de som vil se svermen som har sitt maksimum 12. august.

Mangel på månelys gjør også Geminidene til et potensielt vakkert syn. Natt til 14. desember vil du kunne se opp mot 120 stjerneskudd i timen fra helt mørke steder.