Hopp til innhold

Dette kan bli en HIV-vaksine

Forskere har funnet nye og effektive antistoffer, men norsk ekspert er skeptisk.

HIV

Her ser vi antistoffene (blå og grønn) binde seg til HIV (grå og rød).

Foto: NIAID

Verden kan være et skritt nærmere en global HIV -vaksine etter at forskere har oppdaga nye antistoffer . Disse proteinene kan stoppe over 90 % av HIV-stammene vi kjenner til fra å infisere menneskeceller i laboratoriet.

Vil lære opp immunforsvaret

– Denne oppdagelsen vil virkelig sette fart i forsøkene på å finne en vaksine som kan brukes i hele verden, forteller Anthony S. Fauci til PhysOrg .

Han er direktør for National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID) ved National Institutes of Health i USA. Han påpeker at metoden forskerne har brukt for å finne disse antistoffene også kan brukes til å finne vaksiner for andre infeksjonssykdommer.

Det er forskere ved NIAID som har funnet disse to antistoffene, VRC01 og VRC02, i blodet til en HIV-smitta person. I tillegg har de funnet atomstrukturen til VRC01 i det stoffet fester seg til HIV. Denne kunnskapen håper de å benytte til å lage en vaksine som «lærer» immunforsvaret å produsere tilsvarende antistoffer selv.

– Vi har brukt kunnskapen vår om virusstruktur til å foredle molekylære verktøy som med stor presisjon kan peke ut virusets svake punkt. Dermed kan vi konsentrere oss om antistoffer som angriper akkurat disse punktene, og blokkere viruset fra å infisere cellene, forklarer dr. Gary J. Nabel ved NIAID .

Ikke banebrytende

Stig S. Frøland er professor i indremedisin og seksjonsoverlege ved seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin ved Rikshospitalet. Han er ikke overbevist om at veien nå ligger åpen mot en fungerende vaksine.

– Dette er ikke banebrytende. Vi har i mange år visst at det finnes antistoffer som kan hindre HIV. Forskjellen er at disse virker breder og tar flere HIV-varianter.

Frøland forklarer at HIV stadig muterer og at det finnes mange forskjellige HIV-stammer med forskjellige egenskaper. Dermed er det ikke sikkert at en vaksine som virker mot en type stamme også virker mot en annen.

Berg- og dalbane

– I tillegg er dette forsøk som er gjort i reagensrør. Det er en lang vei derfra til pasient. Mange forsøk som har virket i reagensrør har blitt store skuffelser i en menneskekropp, påpeker Frøland.

Professoren forteller at jakten på en HIV-vaksine har vært som en berg- og dalbane i 20 år, og at de akkurat nå er inne i en dal etter negative resultater på en svær vaksinestudie.

Han mener likevel at funnene har verdi:

– Dette kan bidra til at man forandrer strategi, og nå satser mer på antistoffer i jakten på vaksine. Vi må uansett tilbake til tegnebrettet.