Slik skal NASA lete etter liv på andre planeter

Austin, Texas (NRK.no): NASAs gigantprosjekt, James Webb-teleskopet, har en prislapp på over 50 milliarder, speil det har tatt over sju år å lage, og være i stand til å se 13,5 milliarder år tilbake i tid

James Webb

James Webb-teleskopet vil alltid være i skyggen fra jorda og sola, ved hjelp av seilene denne modellen hviler på. De skal stoppe infrarød stråling fra å påvirke sensorene i selve teleskopet, som skal operere i svært lave temperaturer. Om alt går som det skal, vil det kunne se 13,5 milliarder år inn i fortida.

Foto: Henrik Brattli Vold / NRK

Når James Webb-teleskopet er i gang og operativt en gang etter 2018, vil det kunne vise oss de aller tidligste galaksene i verdensrommet, og samtidig kunne fortelle oss om det er mulighet for liv på andre planeter. Nå er NASA i gang med siste steg av produksjonen av teleskopet, som vil ha tatt over tjue år å planlegge.

På festivalen South by Southwest i Austin i Texas innledet romfartsorganisasjonen i dag en sjarmoffensiv for å presentere teknologien bak, og for å gi et glimt av mulighetene i teleskopet.

– De siste tjue årene har vi hatt Hubble-teleskopet, som har forandret hvordan vi ser på universet. Det har åpnet øynene våre, og gitt ny innsikt, men det har også gitt oss nye spørsmål vi ikke kan svare på med dagens teknologi, sier Jason Kalirai ved Space Telescope Science Institute, organisasjonen som skal styre arbeidet med teleskopet, til NRK.no.

Speilet på James Webb-teleskopet er sju ganger større enn Hubble, forgjengeren som har operert i bane rundt jorda siden 1990.

– Hubble lot oss se lenger tilbake enn vi noensinne har kunnet tidligere, men ikke til de første galaksene som ble formet. Der får vi nå muligheten, sier Kalirai.

Skal kunne se universets barseltid

Om teleskopet fungerer slik det skal, vil det være istand til å se 13,5 milliarder år tilbake i tid. Det er bare 200 millioner år etter at universet ble formet, og forskerne mener de vil være i stand til å se de tidligst formede faste objektene som ble skapt i universets absolutte barndom.

Samtidig vil teleskopet kunne analysere planeter i andre solsystemer for tegn på livsgrunnlag. Det skal også være i stand til å ta bilder av planeter på Jupiters størrelse i solsystemer nær vårt eget.

Speilene som skal reflektere lys fra universets sentrum har tatt sju år å utvikle og bygge. De er støpt i beryllium og dekket med gull, begge deler svært kuldebestandige.

Speilbit

Speilet i teleskopet har tatt sju år å lage. Det er støpt i beryllium og dekket med gull, deretter polert ned til ekstremt krevende spesifikasjoner.

Foto: Henrik Brattli Vold / NRK

Solspeilet som dekker for lyset er på størrelse med en tennisbane, og må pakkes nøye sammen før det skytes. Derfor kalles teleskopet også origamiteleskopet, ettersom konstruksjonen mest likner på den tradisjonelle og svært forseggjorte, japanske papirbrettingen.

Teleskopet skal gå i permanent bane halvannen million kilometer fra jorda. Det er om lag fire ganger så langt som fra jorda til månen, og vil derfor ikke få det minste varme fra sola. Det har stilt massive krav til materialene som er brukt, og til måten de er framstilt på. Speilene er polert ned til så nær perfeksojn som dagens teknologi tillater.

Dersom speilet på James Webb-teleskopet ble strukket ut til samme areal som USA, ville de største urenhetene være fem centimeter høye.

Må unngå varme fra sol og jord

James Webb-teleskopet er konstruert og planlagt med en annen tanke enn Hubble. Det blir bygd for å gjøre oss i stand til å lese verdensrommet i den infrarøde delen av fargespekteret.

Vi lar Scott Willoughby forklare. Han er prosjektleder i selskapet Northrop Grumman, som bygger teleskopet for NASA.

– Det som gjør dette teleskopet unikt, er at det ser etter infrarødt lys. Det leter etter varme, og om du leter etter varme, må du være kaldere enn det du ser etter. Vi måtte bygge et teleskop som var stort nok til å skjerme for sollys og strålingen fra jorda, og speilene i dette teleskopet vil befinne seg i førti grader over det absolutte nullpunktet, sier Willoughby.

– Enhver planet har et «fingeravtrykk» i fargespekteret, og dette fargespekteret viser hvilke atomer og molekyler som er tilstede i planetens atmosfære. Jorda har oksygen og karbondioksid i atmosfæren, og et av målene til teleskopet er å finne en annen, jordliknende planet i nærheten av oss, sier han.

Store forsinkelser og budsjettsprekk

Men alt er ikke rosenrødt i NASAs administrasjon. James Webb-prosjektet har flere ganger overskredet budsjettrammene, og flere ganger blitt forsinket.

Opprinnelig skulle teleskopet opp i 2007, til en pris på tre milliarder dollar (atten milliarder norske kroner, journ. anm.), men foreløpige beregninger tyder på at teleskopet trolig vil bli tre ganger så dyrt, og elleve år forsinket. Nå skal det opp i 2018, og prislappen vil trolig være på langt over 50 milliarder.

Rapportene om økende kostnader har ikke falt i spesielt god jord hos amerikanske politikere, som flere ganger har vurdert å skrinlegge prosjektet. Likevel har mulighetene som ligger i teleskopet så langt veid opp for kostnadene.

Det amerikanske forskningsrådet setter sine prioriteringer én gang i tiåret, og både i 2001 og i 2011 ble teleskopet satt som førsteprioritet. Årsaken er ikke vanskelig å se, om man ser på lovnadene fra NASA.