Slik skal roboter demme opp for eldrebølgen

– Om ti år har folk innsett at roboter ikke er et onde. Da er de i bruk for å gjøre livet lettere for mange eldre.

Yuji Hosoda snakker oppglødd om framtiden. Den tidligere ingeniøren er lederen av Det japanske samfunn for robotikk (JRS), og jobber med å spre informasjon om ny teknologi.

– Jeg har allerede kjøpt en selvgående støvsuger til mine foreldre, det er vel en slags robot, er det ikke, spør han retorisk.

Men utviklingen stopper ikke ved roboter som tar unna litt rengjøring. I løpet av de neste årene kommer vi til å se en eksplosjon av slike maskiner, sier Hosoda. Da kommer de også til å bli en viktig del av pleie og behandling av eldre.

Skal trå til når menneskene blir svake

Innen 2030 kommer hver tredje japaner til å være 65 år eller eldre, og derfor ser de til teknologien etter hjelp. Fallende fødselstall skal kompenseres for med stadig mer avanserte maskiner, forteller ingeniøren.

– Grovt sett kan vi dele inn slike maskiner i to grupper. Den ene er rehabiliteringsroboter som kan pleie eller hjelpe eldre. Den andre gruppen er roboter som jobber i bakgrunnen, eksempelvis med fordeling av mat og medisiner på sykehus.

Et tidlig eksempel på den første gruppen er robotbeina som Birgit Skarstein brukte under idrettsgallaen tidligere i år.

– Mennesker blir svakere etter hvert som vi eldres, men hvis vi får hjelp kan vi klare mye selv. I første omgang kan slike robotbein brukes i rehabilitering av syke, men på lengre sikt kan de bidra til at eldre trenger mindre hjelp. Ved hjelp av den samme teknologien kan eldre også øke kraften i armene. Da kan de klare oppgaver de ellers måtte hatt hjelp med, fortsetter Hosoda.

De såkalte exoskjelettene styres av kroppens egne elektriske impulser, og fjerner derfor en av de største utfordringene for utviklingen av roboter.

Begrenset bruksområde

– Det er nemlig overraskende vanskelig for roboter å forstå verden helt på egenhånd, sier professor Satoshi Kagami.

Kagami er ekspert på utvikling av menneskelignende roboter, og jobber spesielt med interaksjon mellom menneske og maskin.

– Menneskets verden er uforutsigbar. Se for deg en tilsynelatende enkel kommando som ”hent meg en kopp”. Alle mennesker ville klart det, men selv den mest avanserte robot ville fått problemer. Ingen kjøkken er like, så det å finne skapet med koppene er det første hinderet. Deretter skal roboten klare å skille koppen fra glass, skåler og alt det andre som står i skapet. Til slutt skal den løfte koppen og bringe den tilbake, uten at koppen knuses.

• Les også: Elektronisk «hud» utviklet av forskere

Professor Kagami mener derfor at det er lenge til vi ser selvstyrte roboter som kan fungere som universelle pleiere. I stedet har maskinene tydelig avgrensede bruksområder.

Norske sykehus har allerede tatt i bruk robottraller som bringer mat og medisiner rundt på avdelingene, og det er nettopp denne typen maskiner vi kommer til å se mest av de neste årene.

– Maskiner som har et klart definert bruksområde, og som kan operere innen tydelige rammer er langt enklere å lage, sier professoren.

• Les også: Her er verdens største medisinrobot

Terapi med seler

I foajeen utenfor professorens kontor ligger det et hvitt kjæledyr på utstilling. Et par blunkende øyne avslører allikevel at den hvite selen er langt mer avansert enn kosedyret til barn flest.

– Terapi med roboter er allerede forsøkt i mange år. Fremover vil vi gjøre slike maskiner mer avanserte, slik at de for eksempel kan overvåke tilstanden til eldre og demente. Å måle en persons ordforråd er viktig for å bedømme hvordan demens utvikler seg, og det gjør man best med kontinuerlig overvåkning.

• Les også: Mer enn et kosedyr!

På den samme måten kan roboter og avansert teknologi gjøre at leger kan holde oversikt over flere pasienter samtidig. I dag finnes det bærbare blodtrykksmålere som pasienter kan gå med over lengre tid. Mindre og mer effektiv teknologi vil gi legene stadig flere muligheter for å følge med på pasientene.

– Maskiner er mer pålitelige og utholdende enn mennesker, fortsetter professor Kagami. De kan også gjøre legene mer effektive, for eksempel ved å utføre operasjoner på mindre sykehus, langt fra der legene sitter.

– Robotene må være sikre

Roboter brukes i en rekke operasjoner allerede i dag, og Kagami mener det er menneskets holdninger som holder maskinene tilbake, og ikke teknologien.

– Enhver ingeniør er redd for at maskinene han lager kan skade et menneske, selv om maskinene gjerne er tryggere enn menneskene de erstatter.

Dette understreker også ingeniøren Hosoda i JRS. Han mener at robotene må ha være langt sikrere enn mennesker før man tør å ta dem i bruk i stor skala.

– Fjernstyrte kirurgiske roboter kan utføre operasjoner allerede i dag. Men tenk om noe går galt. Da er det veldig lett for at man skylder på maskinen, selv om det egentlig var operatøren som gjorde en feil.

– Derfor er det viktig at myndigheter og industrien lager felles regler for sikkerhet. På den måten vet alle at maskinene er trygge å bruke.

Tidligere i år fikk exoskjelettet HAL verdens første sikkerhetssertifisering av denne type roboter. Ifølge Hosoda viser dette at myndighetene begynner å forstå fordelene som finnes i teknologien.

– Det er viktig at maskinene har en tydelig nytteverdi. Da vil flere også godta dem. Alle vet at biler til livet av mange mennesker hvert år, men vi godtar faren fordi nytten er så stor.

– Biler før mennesker

Bilen går igjen i flere av Hosodas argumenter. Når man ser trafikken i Tokyo, er ikke det vanskelig å forstå.

– Selvkjørende biler kan gjøre livet lettere, både for unge og eldre, sier han. De kan gjøres tryggere enn vanlige biler, og hjelpe eldre med å komme seg rundt. De har også den fordelen at de kjører rundt etter tydelige regler.

• Les også: Slik fungerer den førerløse bilen

Det er nemlig lettere å lage selvkjørende biler enn selvgående menneskelignende roboter. I trafikken kan bilene følge regler, mens sosiale normer er vanskeligere å forstå. En robot som på egenhånd kan gå rundt på fortauet ville vært tilnærmet umulig i dag.

– Ikke bare fordi teknologien mangler, men fordi folk ikke vet hvordan de skal oppføre seg rundt roboter, sier professor Kagami i JRS.

Like over veien fra professorens kontor ligger Tokyos fremtidsmuseum, hvor flere roboter er utstilt. Disse brukes bare i regisserte fremvisninger, selv om godt kunne beveget seg rundt i utstillinghallen.

– Mange blir veldig usikre når de ser en robot komme mot dem, sier Kagami. Vi har også sett flere ganger at barn angriper robotene, siden de ikke vet hvordan de skal oppføre seg.

– Men folk lærer stadig, og de unge har raskt for å lære seg ny teknologi. Derfor tror jeg også at de fort kommer til å venne seg til robotene når de endelig kommer. I alle fall bør de bli vant med dem før de selv blir pleietrengende, legger han til.