NRK Meny
Normal

Her er mineralet det finnes mest av i jordkloden – og nå har det fått et navn

For første gang har vi fått et glimt av mineralet det sannsynligvis fins mest av i jordkloden. Det har også fått et navn – bridgmanitt.

Bridgemanite

Bridgmanite finnes i store mengder mellom 670 og 2.900 kilometer under jordskorpa.

Foto: Chi Ma

Dypt under bakken, fra omtrent 660 kilometer og nedover, finner vi voldsomme mengder med (Mg,Fe)SiO3-perovskitt – etter alt å dømme det mineralet kloden vår inneholder mest av.

Nå har forskere for første gang fått muligheten til å se mineralet i naturlig form, innkapsla i en meteoritt. I tillegg har de benytta andledninga til å gi mineralet navn; bridgmanitt.

– Hvor kult er ikke det?

Bridgmanitten er funnet i en 4,5 milliarder år gammel meteoritt som falt ned vest i Australia i 1879.

Mineralogene Chi Ma fra Caltech, og Oliver Tschauner fra University of Nevada har jobba med å identifisere mineralet i fem år, og er naturlig nok godt fornøyde.

– Dette er et veldig spennende funn. Etter fem år med leting har vi funnet (Mg,Fe)SiO3-perovskitt i naturen, og fikk navngi det mineralet det finnes mest av i Jorda. Hvor kult er ikke det, sier Ma ifølge Huffington Post.

Han forklarer at sammenstøt mellom steiner i verdensrommet kan skape sjokkårer med kompakte mineraler i meteorittene, og at det er det som har skjedd i dette tilfellet.

– Funnet fyller det som har vært et irriterende hull i mineraltaksonomien, sier Tschaunder til Geospace.

Bridgmanitten er oppkalt etter Percy Bridgman, en fysiker som fikk Nobelprisen i 1946. Grunnen er ifølge Ma Bridgmans grunnleggende bidrag innen høytrykkfysikk.

Lærer av jordskjelv

Hvordan vet vi egentlig hva som befinner seg hundrevis av kilometer under jordskorpa? Geolog Hans Amundsen forklarer:

– Man kan lære mye ved å se på hvordan jordskjelv forplanter seg. På omtrent 660 kilometers dyp ser vi at noe skjer – bergartene blir tettere og mer kompakt.

Amundsen sier til NRK.no at det har blitt gjort eksperimenter på olivin, et blandingsmineral vi finner i bergarter som peridotitt og basalt.

Ved å utsette olivin for trykk og temperatur tilsvarende det vi finner 660 kilometer under bakkenivå har forskerne klart å skape bridgmanitt i laboratoriet.

– Det er de samme legoklossene, de er bare bygd tettere sammen. Ved en viss temperatur-/trykk-kombinasjon inntreffer en faseovergang – olivin blir til perovskitt.

Det at forskere tidligere har klart å fremstille bridgmanitt i laboratoriet gjør ikke funnet mindre spennende – tvert imot.

– Det er veldig fint å få bekrefta ting vi tror vi vet. Dette kan kanskje føre til at vi får lagd enda mer presise modeller av Jorda, sier Amundsen.