Årets klimarapport fra FN minner oss på at det begynner å haste å gjøre noe, og vi kan ikke bare skyve problemene foran oss.
Andre rapporter og undersøkelser slår fast at barn og unge begynner å bli bekymret for utviklingen. Ifølge «Barnas klimarapport» for 2020 som ble lagt fram av Miljøagentene og Redd barna, er 7 av 10 barn bekymret for klimaet. Det må vi ta på alvor gjennom å gi unge en balansert framstilling av det som skjer, og det er viktig å gi dem håp.
I forbindelse med klimaserien «Ikke gjør dette mot klimaet» har NRK gjort et omfattende innsiktsarbeid med et bredt utvalg av tiåringer fra ulike deler av Norge, fra Finnmark i nord til Oslo i sør.
Innsikten viser at barna har liten kunnskap om det som foregår. Mange blander miljø og klima, og tror at vi kan redde klimaet med å plukke plast i fjæra. Det er ikke rart de misforstår, for det gjør også mange voksne. Samtidig ønsker barna å forstå hva de selv kan gjøre for å bidra i klimakampen.
Klimaendring blir eksperimenter
NRK har tatt lærdom av innsiktsarbeidet når vi har produsert klimaserien «Ikke gjør dette mot klimaet» for barn.
I serien ønsker vi å være åpne med barna om de negative konsekvensene av klimaendringer ved å spille ut klimarelaterte eksperimenter, samtidig som vi viser hva de selv kan gjøre for å motvirke at hendelsene skjer i praksis.
Barna liker ikke at informasjonen pakkes inn og «pyntes på», de vil forstå sammenhengene i best mulig grad. Kunnskap gir håp.
For å gjøre klimaendringene mer forståelig og engasjerende for barna har vi holdt oss så tett som mulig på deres egen hverdag. Klimaeksperimentene som spilles ut, er resultatet av ekstremvær som FNs klimapanel sier vi kommer til å få mer av i Norge i årene som kommer.
Vi lar for eksempel ei hytte bli tatt av en flom, ei campingvogn bli tatt av ekstremvind og programlederne må forholde seg til både insektinvasjon, skogbrann og bading i kloakkvann.
Virkemidlene som brukes er tilpasset målgruppa som er barn i ti-årsalderen. NRK har underveis vist klipp og programmer i serien til en bredde av barn fra 1. trinn og opp til 8. trinn. Dette for å sikre at innholdet blir forstått og ikke misforstått, og at barna ikke blir skremt.
Tilbakemeldingene på testvisningene i forkant av publiseringen har vært veldig positive fra både elever, lærere og rektorer. Spesielt viktig har det vært at elevene både forstår og liker serien og ikke har reagert negativt på virkemidlene.
Programleder Dennis er kjent for mange barn, i serien er også to barn medprogramledere, og de forklarer underveis at når noen av eksperimentene er overdrevet. Bevisst bruk av humor underveis er med på å gjøre det lettere å holde interessen, og unngå at barna etterpå sitter igjen med en vond klump i magen.
Samtidig er det viktigste å formidle kunnskap og ikke minst håp, ved å gi unge konkrete og håndfaste tips til hva de selv kan gjøre for å være med og motvirke klimaendringene.
Klimatips for barn
Tipsene som gis i serien handler om hva barna selv kan gjøre i hverdagen og sammen med familien. Det kan være gjenbruk av klær, spise mindre kjøtt, reise mer klimavennlig og kjøpe mindre.
Serien viser at de små tingene vi alle kan gjøre i hverdagen, utgjør en forskjell. Og står hele Norge sammen, begynner alle de små tiltakene å monne. Sammen kan vi endre framtida og få en bedre jord å leve på.
