Hopp til innhold

Denne hulen endrer vårt syn på det moderne mennesket

Nytt funn viser at det moderne mennesket utvandret fra Afrika 60.000 år tidligere enn vi har trodd til nå. – Dette er svært, sier zoolog Torfinn Ørmen.

Misliya

Her, i Misliya-hula sør for Haifa, ble levningene funnet.

Foto: Israel Hershkovitz

For ett år siden trodde vi arten vår var omtrent 200.000 år gammel, og at vi først hadde bevegd oss ut av Afrika for anslagsvis 120.000 år siden.

I fjor førte nye knokkelfunn til at Homo sapiens plutselig ble 300.000 år. Nå tyder nye funn i Israel på at vi hadde kommet oss helt dit allerede for 180.000 år siden.

– Vi ble veldig overraska over å finne et så gammelt moderne menneske her, sier Israel Hershkovitz ved Tel Aviv University til NRK.

– Vi er eldre enn vi trodde

Hershkovitz er hovedforfatter av studien som er publisert i Science. Hershkovitz og kollegene har funnet en halv overkjeve i Misliya-hula like sør for Haifa i Israel. Kjeven ser ut til å være en Homo sapiens-kjeve, og er datert, med tre forskjellige dateringsmetoder, til å være mellom 177.000 og 194.000 år gammel.

I tillegg har de funnet steinredskaper som er forma ved hjelp av den såkalte levallois-teknikken. Dette er en måte å lage skarpe flintflak på, ved hjelp av en hammer av tre eller bein.

Hershkovitz argumenterer for at redskapsfunnene tyder på at vi allerede hadde vært i Israel i titusenvis av år da mannen som endte sitt liv i Misliya-hula ble funnet.

– Sannsynligvis var det moderne mennesker her allerede for 250.000 år siden. Vi har en langt eldre biologisk historie enn vi tidligere har trodd, sier han.

– Dette er svært

– Dette er svært, det viser at vi stanga mot veggene av Afrika tidligere enn vi hadde trodd, sier Torfinn Ørmen, som er zoolog og ekspert på menneskets historie.

Han sier at dateringene ser svært solide ut, og at overkjeven ser veldig ut som om den har tilhørt et moderne menneske. Men han tror ikke at menneskene som kom seg til Levanten, området som i dag består av Syria, Libanon, Jordan, Israel og Palestina, har fått ført genene sine videre.

– Sannsynligvis vandra de over Sinai-halvøya i en fuktig periode, for så å dø ut. Dette er et område som tidvis har vært veldig tørt og guffent, det må ha vært vrient å overleve over tid.

Han går heller ikke med på at funn av levallois-redskaper nødvendigvis tyder på at Homo sapiens kom til Levanten for en kvart million år siden.

– Neandertalerne brukte også den teknikken. Her tror jeg de leser mer inn i ting enn de strengt tatt har belegg for. Det kan hende at de har veldig lyst til at menneskene skal ha kommet så tidlig som mulig til deres område.

Ørmen er også åpen for at vi som art er eldre enn det vi nå kan si med sikkerhet.

– Kanskje finner vi en dag noe som viser at vi er opp mot en halv million år. Men det finner vi i så fall i Afrika.