NRK Meny
Normal

Denne fisken var jomfru da den fikk unger

Det var ikke bare jomfru Maria som fødte uten å ha sex. Ny forskning viser at flere hunner av en utrydningstrua sagfisk klarte å lage unger uten sperm.

sawfish

Denne sagfisken er utrydningstruet på grunn av overfiske og fordi habitatet dens er truet.

Foto: Jamie Mae Darrow / Florida Fish and Wildlife Conservation Commission (FWC)

– Jomfrufødsler kan være mye mer vanlig i ville dyrepopulasjoner enn vi trodde, sier Kevin Feldheim ved Pritzker Laboratoriet i Chicago.

DNA-merket fiskene

Ved å DNA-merke 190 sagfisk i Florida mellom 2004 og 2013, fant biologer ved Stony Brook University i New York ut at rundt tre prosent hadde reprodusert seg selv ved jomfrufødsel eller partenogenese som det kalles i naturen.

Arten som ble undersøkt er en av fem typer sagfisk og er utrydningstruet på grunn av overfiske og fordi habitatet dens er truet.

Innen biologien ble jomfrufødsler først kjent hos kyllinger i fangenskap. De siste årene har det derimot blitt observert hos slanger, haier og fuglearter. Jomfrufødsel er relativt vanlig blant virvelløse dyr, men ikke hos virveldyr slik som sagfisken i Florida, forteller forskerne i rapporten.

(Artikkelen fortsetter under bildet):

Sagfisk

Av de 190 sagfiskene som ble DNA-merket i Florida, fikk tre prosent jomfrufødsler.

Foto: Florida Fish and Wildlife Conservation Commission (FWC)

– Kun uhell

En jomfrufødsel foregår ved at eggcellen hos hunnen gjennomgår en meiose.

– Mora produserer et egg som er diploid, altså at det får alle genene det trenger fra henne. Det blir en klone av henne selv, sier professor ved institutt for biologi ved NTNU, Sigurd Einum til NRK.

Embryoene blir ofte sårbare for genetiske sykdommer, og kan i verste fall død ved fødselen. Forskerne i USA har en teori om at sagfiskene i Florida har begynt å reprodusere seg selv for ikke å dø ut. Det er ikke Einum enig i.

– Jeg tror ikke det er en sammenheng. Ofte vil det være ugunstig å ha en jomfrufødsel, nettopp fordi de blir sårbare for sykdommer. Tilfellene i denne forskninga er nok kun uhell, sier han.

Skjer ikke naturlig hos mennesker

Selv om jomfrufødsler er relativt vanlig hos dyr, vil ikke det være mulig på en «normal» måte hos mennesker, mener seksjonsleder på fertilitetsklinikken ved St. Olavs Hospital i Trondheim, Arne Sunde.

Arne Sunde

Seksjonsleder på fertilitetsklinikken ved St. Olavs Hospital, Arne Sunde.

Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK

– Vi har et system som skal sikre at et befruktet egg har fått DNA både fra mor og far. Dette skjer ved såkalt genomisk imprinting, sier Sunde til NRK.

Imprintingen avgjør om genene er tilgjengelige for avlesning eller ikke.

– Genene som gjør at morkaka blir laget, er bare tilgjengelige på DNA fra far, og genene som skal starte utviklingen av cellene som blir til kroppen, er bare tilgjengelige fra mors DNA, sier han.

Sunde forteller at man teoretisk sett kunne manipulert systemet, men det kan medføre høy risiko for aborter og alvorlige misdannelser.

– En annen teoretisk mulighet er å få stamceller til å utvikle seg til primitive sædceller eller eggceller. Igjen er spørsmålet, får man korrekt genomisk imprinting, sier han.

Har ikke samme system

Systemet som Sunde omtaler finnes hos pattedyr og noen virveldyr, men det er mange som ikke har det.

– Det kan være en mulig grunn til at mange virvelløse dyr får jomfrufødsler, sier biolog Sigurd Einum.