Vannedderkoppen er ikke som andre edderkopper. Den har tatt bolig under vann - selv om den puster luft.
Hør mer i Verdt å vite:
– Realiserer drømmen til Kaptein Nemo
Argyroneta aquatica tar nemlig med seg sin egen luft under vannflata. Den har bittesmå håraktige fjær på kroppen, noe som gjør at det danner seg ei luftlomme rundt den.
– Den dykker ned og kravler rundt på bunnen. Den kan for eksempel gjøre sneglehus og sprekker levelige ved å gni av seg luft i tilgjengelige lommer, for så å dra opp til overflata å hente mer, forteller biolog Markus Lindholm til NRK.
- Les:
Han forteller at vannedderkoppen først og fremst bor i undervannsklokker den spinner selv. Disse klokkene fyller den med luft så den til slutt bor på tilnærma tørt land.
I tillegg får edderkoppen hjelp av diffusjon, som gjør at overskuddet av karbondioksid fra klokka blir tatt opp av vannet, mens underskuddet av oksygentil en viss grad erstattes fra vannet rundt.
– Dette er dyret som har realisert Kaptein Nemos drøm i En verdensomseiling under havet, sier Lindholm.
– Kreativitet er universelt
Vannedderkoppen driver med nisjekonstruksjon, noe som betyr at den til en viss grad konstruerer habitatet sitt etter sine egne behov. Andre eksempler på dette er vepsebol, fuglereder og beverdemninger.
– Nisjekonstruksjon er spennende sett i lys av evolusjon og naturlig seleksjon, sier Lindholm.
Han tror de fleste har vært av den meninga at selektive prosesser skjer tilnærma blindt ved at ytre krefter påvirker en populasjon.
- Les:
– Nisjekonstruksjon kompliserer bildet. Oppfinnsomhet, kreativitet og det at arter designer omgivelsene etter sitt behov blir en del av seleksjonsregimet.
Lindholm påpeker at vannedderkoppen har forandra seg veldig lite.
– Fordi den har konstruert dykkerklokken har den kunnet beholde trekk som er typiske for landlevende organismer.
Han mener at den er et godt eksempel på et dyr som har en fortolkningsevne i forhold til sin egen virkelighet. Denne kunnskapsoverføringa sier Lindholm at både kan bli en del av en lokal kultur, og til og med bli en del av dyrets genetikk.
Biologen synes vi har oppretta et kunstig skille mellom dyr og mennesker.
– Mennesket har sjel og drømmer, mens dyr er automater som jobber på instinkt. Jeg synes vi skal snu det på hodet - tendensen til kulturskaping og kreativitet er mer eller mindre universell.
