I hele november setter NRKs populærvitenskapelige program Schrödingers katt hukommelse på dagsorden med programserien Memo.
Hvor godt husker du?
I samarbeid med psykolog Lars Tjelta Westlye ved Universitetet i Oslo har vi laget en stor hukommelsestest, som både setter visuell og verbal korttid- og langtidshukommelse på prøve.
Det tar omlag 10 minutter å gjennomføre testen. Den er delt inn i fire deler.
Det første som testet er ditt visuelle og verbale langtidsminne. Her skal du plassere navn og yrke til bildet av åtte forskjellige personer.
Merk: det er ikke viktig at navn og yrke plasseres på det opprinnelig riktige bildet, poenget er at du skal huske hvilken informasjon du knyttet til hvert bilde.
I del to testes ditt verbale arbeidsminne, mens del tre tester ditt visuelle arbeidsminne. Til slutt er det igjen visuelt og verbalt langtidsminne som settes på prøve.
- Arbeidsminnet eller korttidshukommelsen som den også kalles, sier noe om vår evne til å huske en begrenset mengde informasjon i en kort periode, og samtidig klare å benytte denne informasjonen til for eksempel huske ei tallrekke eller flere ord, sier Westlye.
Les også:
Les også:
Langtidshukommelsen er evnen til å ta frem tidligere lagret informasjon. Vanligvis tenker vi da på det som kalles episodisk hukommelse, det vil si hukommelse om episoder om ting som har skjedd.
Episodisk hukommelse deles inn i tre underkomponenter (innkoding, lagring og gjenhenting), og problemer med å huske ting kan skyldes forstyrrelser i en eller flere av disse komponentene.
Prøv:
Håp for alle
Westlye understreker at testen hverken er standardisert eller normert.
Hvordan en gjør det på denne testen, kan altså ikke alene danne grunnlag for å si noe bastant om hvordan hukommelsen fungerer, og kan derfor ikke erstatte en full nevropsykologisk funksjonsutredning.
- Så det er håp selv om man scorer lavt på denne testen?
- Absolutt. Dessuten er det fullt mulig å trene opp hukommelsen, og for tiden er det stor interesse for dette i forskningsmiljøene rundt omkring i verden. Det er ingen tvil om at hukommelsen kan trenes opp, spørsmålet er i hvilken grad og hvilke biologiske prosesser som ligger til grunn for dette i hjernen, sier Lars Tjelta Westlye.