Et internasjonalt forskerteam har utformet to karaktersystemer for å vurdere sannsynligheten for liv i verdener både i og utenfor vårt eget solsystem, skriver BBC News.
- Les også:
- Les også:
Blant de mest beboelige var Suturns måne Titan og eksoplaneten Gliese 581g - som etter beregninger befinner seg 20,5 lysår unna, i stjernebildet Libra.
Beregner mulighet for liv
I forskningsartikkelen, publisert i Astrobiology-journalen, foreslår forfatterne to forskjellige klassifiseringssystemer.Én skala for likheten med Jorden (ESI - Earth Similarity Index), og en for planetenes beboelighet (PHI - Planetary Habitability Index).
– Det første spørsmålet er i hvilken grad jordliknende forhold kan bli funnet i andre verdener, siden vi erfaringsmessig vet at slike forhold kan føre til liv, sier medforfatter Dr. Dirk Schulze-Makuch fra Washington State University.
– Det andre spørsmålet er om det foreligger forhold på planeter utenfor vårt eget solsystem som antyder muligheten for andre former for liv, kjent eller ukjent.
Livsgrunnlag
Skalaen for likhet med Jorden (ESI) tar hensyn til faktorer som størrelse, tetthet og avstand fra moderstjernen.
Beboelighets-skalaen (PHI) ser blant annet på om verdenen har en steinete eller frossen overflate, og om den har en atmosfære eller et magnetfelt.
PHI tar også blant annet hensyn til hvor store mengder energi som er tilgjengelig for hver enkelt organisme. Enten via lys fra moderstjernen eller om den har evne til å varme seg selv opp internt gjennom gravitasjonelle vekselvirkninger med andre objekter.
- Les også:
- Les også:
Titan på topp
Maksimumsverdien for Earth Similarity Index er 1.00 - som representerer Jorden. De høyeste poengene utenfor vår eget solsystem fikk Gliese 581g - med 0.89 - og en annen eksoplanet i bane rundt den samme stjerna, Gliese 581d, med en ESI-verdi på 0.74.
Den høyest rangerte fra vårt eget solsystem etter denne beregningen var Mars, med en verdi på 0.70, og Merkur med 0.60.
- Les også:
PHI-beregningen ga litt andre resultater. Her var Saturn-månen Titan på topp med 0.64, etterfulgt av Mars (0.59) og Jupiters måne Europa (0.47).
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Observasjoner av romsonden Cassini i 2007 viste bilder av sjøer på Titan-overflaten med flytende metan eller etan. En av disse er mye større enn de største sjøene i Nord-Amerika. Bildet er en fremstilling av hvordan etansjøen på Titan kan se ut.
Foto: NASA/JPL- Les også:
- Les også:
– Svært viktig verktøy
Astrofysiker og romentusiast Knut Jørgen Røed Ødegaard mener disse bergeningene vil være et veldig nyttig redskap for å avgjøre hvilke planeter og objekter som er mest interessante med tanke på mulige livsformer.
– Dette er en utrolig viktig og interessant klassifisering. Etter hvert er det blitt oppdaget svært mange eksoplaneter, og vi begynner å vite en del om forholdene på disse, sier han til NRK.
– Vi kommer også til å avdekke veldig mange flere de kommende årene, og da blir dette enda viktigere.
Blir vi selv overvåket?
Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard.
Foto: Terje Bendiksby / ScanpixParallelt med denne nye forskningen stiller et par post-doktor-forskere ved Pennsylvania State University i USA spørsmål om vi med dagens teknologi i det hele tatt har lett nok etter utenomjordisk liv i vårt eget solsystem.
– Med dette enorme rommet, kombinert med våre strengt tatt begrensede søk hittil, kan vi ikke utelukke at en hvilken som helst utenomjordisk utforskningssonde vil kunne snike seg rimelig ubemerket rundt, skriver Jacob Haqq-Misra og Ravi Kumar Kopparapu i sin forskningsartikkel.
- Les også:
De to tror asteroidebeltet, et område i solsystemet omtrentlig mellom planetene Mars og Jupiter, kan være et potensielt skjulested for spionfartøyer.
– Utenomjordiske objekter kan eksistere i solsystemet uten vår viten, rett og slett fordi vi ikke har gjort tilstrekkelige søk, mener de.
– Få, eller, ingen av våre teleskoper vil være i stand til å oppdage en sonde på én til ti meter.
– Lite sannsynlig
Røed Ødegaard er enig i at ubemannede romvesensonder i asteroidebeltet og andre steder ikke kan utelukkes. Han mener likevel sannsynligheten er liten.
– Det er flere grunner til dette. Det er rundt 300 milliarder stjerner i Melkeveien, avstandene er ekstreme og det skal noe til at akkurat vårt solsystem har blitt plukket ut. Særlig uten at de fremmede har gjort mer for å undersøke akkurat vår planet, sier han.
– Det er også andre årsaker, knyttet til for for eksempel den energien som skal til for å reise mellom solsystemene, som gjør det lite sannsynlig at vi har besøkende som skjuler seg her.
- Les også:
Kan avsløre livsformer
Han påpeker at leting etter livsformer i rommet er ekstremt aktuelt og foregår aktivt.
– Oppdagelser gjort med Kepler-observatoriet, som finner planeter som passerer foran sin moderstjerne sett fra Jorden, er spesielt interessante fordi vi kan finne ut mye om akkurat disse planetene, til og med sammensetningen til eventuelle atmosfærer, forklarer Røed Ødegaard.
– Livsformer kan avsløre seg gjennom denne sammensetningen, slik som livet på vår planet skyldes fritt oksygen i Jordens atmosfære.
- Les også:
- Les også:
