Datamusens far er død

Datamusens far Douglas Engelbart endte opp med å endre hverdagen for alle databrukere, og var svært viktig for hvordan vi samhandler med datamaskiner.

Datamusens far er død

Douglas Engelbart ble 88 år gammel, og treklossen med den røde knappen er verdens første datamus.

Foto: Alex Handy/Pargon/Kollasje / Wikimedia commons/Flickr

Datamusen finnes overalt hvor det er datamaskiner, og datamaskiner finnes absolutt overalt. I flere titalls år har mus og tastatur vært den viktigste måten mennesker har samhandlet med datamaskiner på.

Engelbart og Logitech

Douglas Engelbart og Guerrino De Luca, sjef i musprodusenten Logitech i 1998.

Foto: JULIE STUPSKER / AP

Musens oppfinner Douglas Engelbart døde på tirsdag, og få har hatt like stor betydning for hvordan vi jobber med datamaskiner.

En liten treboks

Vi må helt tilbake til 1963 for å spore ned den aller første datamusen. Engelbart ledet et team hos Stanford Reasearch Institiute i California fra 1962, og teamet pumpet ut revolusjonerende ideer og konsepter, lenge før personlige datamaskiner i det hele tatt var en mulighet.

Den første mus-prototypen ble klekket ut i 1963, og ble bygget av ingeniøren Bill English etter Engelbarts tegninger. Den var smakfullt utført i tre, og hadde en enkelt knapp på toppen. Dingsen fikk det ganske åpenbare navnet «mus» fordi ledningen kom ut som en hale, ifølge wikipedia.

Engelbart fikk patent på musen i 1967, og viste den fram for publikum under en teknologidemonstrasjon i 1968.

Dette ultimate nerdeshowet fikk tilnavnet «Alle demonstrasjoners mor», fordi Engelbart viste fram så mye viktig datateknologi som ingen hadde sett før.

Mekanisk mus

Den mekaniske musen som de fleste av oss har rengjort mange ganger.

Foto: Job / Wikimedia Commons

Mus, grafiske brukergrensenitt, skriveprogrammer, hypertekst og til og med videokonferanser var noe av det Engelbart viste fram samtidig i 1968.

Her kan du se det lille stykket datahistorie i sin helhet, men den varer altså i 1 time og 40 minutter.

Til og med internettpioneer

Engelbart bidro også i utviklingen av forløperen til internettet, ARPANET. Teamet til Engelbart var de første som mottok en melding over ur-internettet. Den besto av bokstavene "lo", men det skulle egentlig stå "login". Systemet krasjet før hele meldingen ble sendt, og kræsjet var sikkert ikke noe mindre irriterende enn det er i dag.

Engelbart var også en pioneer innenfor grafiske brukergrensesnitt (GUI), som ganske enkelt er hva du ser på skjermen og hvordan du navigerer rundt på datamaskinen. GUI og musen er tett sammenkoblet, siden datamaskinen må kunne forstå hva du vil gjøre på en enkel måte.

Den eneste måten å kommunisere med datamaskiner før det ble vanlig med skjerm og grafiske brukergrensesnitt, var å skrive lange remser med kode. Du måtte være dataingeniør for å i det hele tatt vite hva man skulle bruke datamaskinen til.

Xerox Alto

Xerox Alto fra 1972 ble inspirert av arbeidet til Engelbert, og var den første datamaskinen som brukte et musbasert brukergrensesnitt.

Foto: Martin Pittenauer / Wikimedia commons

Nå har touch-skjermen gjort sitt inntog i de tusen hjem, og musen kan snart være en del av fortiden. Musen har bidratt med bokstavelig talt milliarder av arbeidstimer, og gitt opphav til et utall grove ordspill på norsk.

Vi skal kanskje være glade for at Engelbart og teamet hans ikke ga oppfinnelsen navnet kattungen.

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)