Bestilte Darwin smykke fra Norge?

Hør Verdt å vite Spesial om Down House i Kent, stedet der Charles Darwin bodde og arbeidet i 40 år.

Jenny Cousins representerer English Heritage og er ansvarlig for de pågående restaureringsarbeidene i Darwins hjem Down House i Kent. Det er hun som har trukket støvlakenet tilside slik at den sirkelrunde smykkeesken dukker opp.

Verdt å vite er nemlig på besøk i begynnelsen av januar og alt skal være klart til 200-årsdagen den 12. februar. Det betyr i praksis at det historiske huset er fullt av håndverkere, -og støvlaken.

En veletablert forsker

Året er 1842. For trettitre år gamle Charles Darwin er det nå gått seks år siden han kom tilbake fra den fem år lange jordomseilingen med Beagle. Han har giftet seg med Emma Wedgwood og nå vil familien flytte på landet.

London på midten av 1800-tallet var et skittent og støyende sted og ikke noe ideelt sted for en familie på fire, som snart skulle bli fem. De har funnet seg en gammel prestegård i Kent, Down House. ”The Garden of England” blir dette området ofte kalt. Et udramatisk, men vennlig landskap. Sjarmerende bakkete og skogkledd.

Down House

I Jenny Cousins øyne er Down House en beskjeden og lite prangende residens. Akkurat det må nok ses i sammenheng med Darwin-familiens velstand og det faktum at sammenlignbare representanter for britisk overklasse kanskje hadde enda større tomt og enda flottere hus.

Det er ufattelig hva ettertiden egentlig vet om denne mannens liv. Alle husholdningsregnskapene er bevart og av de kan vi lese at den store vitenskapsmannen, i hvert fall i noen perioder, brukte mer penger på øl enn på vitenskapelig utstyr. Uten at vi dermed har sagt noe om mengden. Verken av det ene eller det andre.

Glad i brettspill og ble ofte lest for

Hver kveld spilte Charles og Emma en runde backgammon. Og kveldens resultat ble alltid skrevet ned i en dertil egnet bok. Vi snakker nemlig om en mann der livet ofte fulgte svært rigide rutiner.

Emma leste ofte for sin mann, både fra avisene, den daglige korrespondansen og romaner fra bokhylla. Darwin likte best romaner med vakre kvinner og lykkelig slutt.
Darwin irriterte seg ofte over alt for store bøker. Da hendte det at han tok kniven og delte de i to tvers gjennom ryggen slik at verket ble halvparten så tungt.

Kottet under trappa

Fra dagligstuen viser Jenny Cousins vei inn i hallen, der besøkene ble tatt i mot og der dagens post alltid ble lagt i en pen stabel på toppen av en liten bokhylle.

Og her, i det litt bortgjemte, men for barnebarna svært spennende, rommet under trappa, har Jenny Cousins lagt en pakke. Hyssingknutene er forseglet med rød lakk og på gråpapiret er det skrevet: Skal bare åpnes etter min død.

Dette er et første manuskript der tankene om evolusjon er skrevet ned. Nye dristige tanker som verden, og kanskje heller ikke Darwin selv, ennå var helt klar for. Så da heller gjemme de bort i et kott inntil videre.

Toalett bak et skjermnbrett

Bak et skjermbrett i hjørnet av kontoret hadde Darwin et lite avtrede. Han var nemlig i perioder en veldig syk mann. -En av viktoriatidens mest kjente invalider, sier Jenny Cousins, -tidvis var sykdommen faktisk invalidiserende.

Noe som selvsagt også forklarer at det oftest var de samarbeidende forskerne som kom til Down House og ikke Darwin som besøkte de. Hva som egentlig feilte ham, strides legevitenskapen om. Bortsett fra at det ga seg utslag i en særdeles vrang mage.

Forskningshage

Her fulgte Darwin nøye med hvordan nye frø ble brakt dit med vind, fugler eller små dyr. Han merket de små spirene med en ståltråd stukket ned ved siden av. På den måten holdt han telling med hvilke spirer som klarte å etablerte seg og hvilke spirer som bukket under.

Drivhuset

Darwins drivhus står ennå og gartnerne har fylt det med blomster som vi vet Darwin eksperimenterte med. Det tredelte glasshuset har avdelinger for orkideer, klatreplanter og kjøttetende planter.

Soldogg

Fikk hjelp av ungene

Ute på enga bak Down House står et tre som også har sin forskningshistorie. Ungene hadde nemlig lagt merke til noen humler som syntes å holde til her. Darwin stakk innom kjøkkenet, hentet en pose mel og en sikt og drysset et fint lite hvitt støvlag over biene etter hvert som de dro ut for å samle nektar.

Ungene var plassert rundt i terrenget og kunne melde i fra når eller hvis meldryssede humler dukket opp. Så, på grunn av litt oppfinnsomhet, og kanskje også en stor barneflokk, fant Charles Darwin ut at det ikke var tilfeldig hvor humlene fløy. Dronningen hadde nemlig vært der tidligere og lagt igjen et lite luktmerke.

The Worm Stone

Meitemarksteinen er en av hagens virkelig berømte installasjoner. Ved første blikk et kumlokk av betong med et sirkelrundt hull i midten. Opp av hullet stikker det to armeringsjern som er slått så dypt ned at de holder seg i ro.

Det gjør imidlertid ikke betonglokket. Det er påvirket av det som skjer nede i jorda, det vil si meitemarkbearbeiding. Noe som langsomt, men sikkert, vil føre til at steinen synker.

Ideen var Darwins, og han konstruerte innretningen sammen med sønnen Horace som faktisk fortsatte den årlige avlesning i 17 år etter farens død.

Men studiene av meitemarkarbeid under betonglokk var imidlertid bare en del av den markforskningen som Charles Darwin bedrev. I dagligstuen, oppe på flygelet, står det noen slitne blomsterpotter fulle av jord. I Darwins tid var de i tillegg fulle av meitemark. Darwin ville nemlig studere hvordan de reagerte på lyd eller vibrasjoner, og hva var vel da mer nærliggende for naturforskeren Charles Darwin enn å ta meitemarkene med inn i varmen, sette de pent på flygelet, og la Emma spille for dem. Det gjorde hun nemlig veldig gjerne.

The Sandwalk - Sandgangen

Ved enden av det opparbeidede hageanlegget i Down House er det en port i muren. Til høyre og venstre er det beitemark og i mellom et avlangt femti meter bredt skogholdt. Rundt skogen går Charles Darwins berømte Sandwalk.

Her spaserte han hver dag så sant helsen tillot. Han brukte ikke så lang tid på kontoret, men mens han ruslet her, tenkte han store tanker. For å holde tellingen, hadde han lagt ut fem knyttnevestore stein som han ved passering sparket et stykke vekk.

Når den siste siste steinen fikk sitt spark, var fem runder unnagjort, og den daglige spaserturen slutt, dersom ikke ett av barnebarna hadde lurt seg inn på og lagt en av steinene tilbake da...