Utover 18.00 tallet ”oppdaget” den borgerlige elite i Norge ”folket” og de tradisjonelle elementene de representerte.
Bunaden stammer fra de tradisjonelle norske folkedraktene, men slo først "gjennom" som festdrakt og nasjonalsymbol på starten av 1900-tallet. Noen få år tidligere, på slutten av 1800-tallet, kunne en folkedrakt skape sterke reaksjoner, man kunne risikere å ble spyttet på for å bære en folkedrakt!
Dr. art. Astrid Oxaal med hardangerdrakten som fikk navnet ”Nasjonalen”
Fra hverdagsklær til symbol
I løpet av noen få år gikk de tradisjonelle norske klærne fra hverdagsklær på landsbygda til symbol drakter for en hel nasjon.
Kunsthistoriker Astrid Oxaal har tatt doktorgraden på forholdet mellom drakt og nasjonal identitet. Hun legger særlig vekt på rollen til den borgerlige eliten i Norge i denne perioden. Deres søken etter "det norske" førte nasjonen inn i en nasjonal romantisk bølge, som ikke varte mange år, men som fikk avgjørende betydning på mange områder, også for hvordan vi kler oss på 17. mai.