Hopp til innhold

Curiosity med skytetrening på Mars

Roveren Curiosity har pulverisert det ytterste laget på en stein på Mars. Senere prøver vil kunne gi svar på om det kan ha vært liv på den røde planeten.

Steinen Coronation på Mars

Steinen «Coronation», eller N165, ble offer for ChemCams laserstråle.

Foto: HO / AFP/NASA

Gale-krateret på Mars

Gale-krateret, der Curiosity landet.

Foto: NASA/JPL

Curiosity landet trygt i Gale-krateret på Mars for to uker siden, og er nå i startfasen av et prosjekt som forhåpentligvis vil gi svar på om Mars noen gang har hatt muligheten til å støtte liv.

I helga fikk roveren testet ut laseren ChemCam, som skal analysere steiner og jord for å kartlegge sammensetningen.

Objektet som ble plukket ut til den aller første «skytetreningen» var en sju centimeter lang stein, som har fått navnet «Coronation».

Steinen ble plukket ut på grunn av dens glatte overflate, melder NASA.

– Overraskende bra

Høyoppløselig bilde fra Mars

Ett av de første høyoppløselige bildene fra Mars.

Foto: NASA/JPL-Caltech

– Vi fikk et fantastisk spektrum av Coronation. Teamet vårt er spent, og jobber hardt med å analysere resultatene, sier sjefsforsker Roger Wiens ved Los Alamos-laboratoriet i New Mexico.

En av oppgavene er nå å finne ut om signalene endrer seg i de ytterste lagene på steinen.

– Det ytterste laget kan fortelle oss mye om for eksempel været, eller hva som har skjedd med steinen. Vi skal se på de første laserskuddene og finne ut om det forandrer seg etter hvert som vi kommer lengre inn i steinen, sier Wiens til BBC.

Forskeren Sylvestre Maurice ved Institut de Recherche en Astrophysique et Planetologie i franske Toulouse mener kvaliteten er overraskende god.

– Resultatet er så rikt, vi kan vente oss fantastisk kunnskap fra å undersøke det som kan komme til å bli tusenvis av prøver i løpet av de neste to årene, sier Maurice.

Les også: Curiositys første Mars-bilder
Les også: Se deg om på Mars i 360 grader

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Ser etter ingrediensene for liv

Steinen ble skutt 30 ganger med infrarødt lys fra tre meters avstand. Hvert støt sender over en million watt mot steinen, og pulveriserer overflaten.

Instrumentet analyserer deretter gnisten gjennom et teleskop og et spektrometer, og fargene avslører hvilke kjemiske elementer som er til stede.

Sammensetninger i steiner som har vært i kontakt med vann er forskjellig fra steiner som alltid har vært tørre, og steiner som har vært i kontakt med vann kan gi indikasjoner på om området rundt steinen kan ha støttet liv.

ChemCam vil også se etter de kjemiske ingrediensene for liv: Oksygen, nitrogen, karbon, og hydrogen.

Den vil også kunne analysere støv for å finne ut om det inneholder giftige stoffer som bly og arsenikk, noe som er viktig å vite dersom mennesker skal sendes til planeten.

Les også: Kan disse ormene hjelpe oss til å leve på Mars?
Les også: Har funnet store "beboelige" områder på Mars

Utsikt mot Mount Sharp på Mars

Utsikt mot Mount Sharp, som er hovedmålet til Curiosity.

Foto: HANDOUT / Reuters

Planlegger kjøretur

Den neste, og første virkelige jobben til ChemCam vil bli å analysere grunnfjellet der Curiosity landet.

Selve landingen blåste vekk sand og stein på bakken, og blottla et område som er hardt og kompakt.

Les: Curiosity filma eigen landing

Skrapene etter krana som senket Curiosity trygt ned på bakken har fått navnene Burnside, Goulburn, Hepburn og Sleepy Dragon, oppkalt etter gamle steinformasjoner på jorda.

Goulburn-skrapen skal også analyseres så fort forskerne er ferdige med å analysere og evaluere resultatene fra Coronation-steinen.

NASA opplyste fredag at Curiositys første kjøretur blir til Glenelg, som ligger rundt 400 meter unna landingsstedet. Der skal den foreta den aller første boringen på Mars.

– Vi hadde mange gode alternativer. Det er et dilemma planetforskere drømmer om, men ett sted må bli det første. Den første boringen vil bli et enormt øyeblikk, sier forsker John Grotzinger til CNN.

Curiositys hovedmål på Mars er fjellet Mount Sharp, som ligger rundt åtte kilometer unna. Mange stopp og et rolig tempo betyr imidlertid at det kan ta et helt år før roveren når frem.

Les også: Marsrover inspirert av vindblåste plantar

Curiositys landingssted, Glenelg og Mount Sharp

Curiositys landingssted, Glenelg og Mount Sharp.

Foto: NASA