En blodprøve er nok
Genmønsteret indikerer brystkreft. (Foto: NRK)
Ved å analysere blodet, kan man måle aktiviteten til genene. Dersom de danner et visst mønster, har kvinnen brystkreft. Det er i korte trekk hva metoden går ut på. Mer omstendelig forklart kan man si at først trekkes den aktive delen av genene i blodet ut – det som heter RNA. Når det er gjort, kan man ved hjelp av radioaktivitet få fram et ”avtrykk” som viser hvor aktive de forskjellige genene er. Ved å måle og sammen-ligne aktiviteten til om lag 49 ulike gener har man funnet et mønster som er felles for alle kvinner som har brystkreft. Mønsteret skal være i stand til å skille brystkreft fra andre kreftformer. Dersom metoden viser seg å holde gjennom videre uttesting, er det mye som tyder på at man kan oppdage en kreftsvulst som er mindre enn 5 millimeter stor…
Teorien er at blodet vet alt
Kreftcelle. (Foto: NRK)
Kreft betyr at celler muterer og kommer ut av kontroll. Teorien bak den nye metoden er at dersom det oppstår kreft ett sted i kroppen, vil genene i blodcellene ha informasjon om dette. Idéen kommer fra forskning på planter hvor man fant ut at dersom ett blad ble utsatt for et angrep, ville de andre bladene på planten i løpet av kort tid vite hvordan de skulle forsvare seg når de ble utsatt for det samme angrepet. Ergo måtte det skje en utveksling av informasjon, og det samme er tilfelle også i menneskekroppen. Men at denne informasjonen faktisk finnes i genene, og at det skal være mulig å finne den i genavtrykk fra blod, har hittil ikke vært mulig å påvise.
Når kan jeg få sjekket meg?
Metoden skal nå gjennom en såkalt pilot-testing. Den må fortsatt gjennom en del runder med utvikling før den er treffsikker nok til å kunne bli tatt i bruk kommersielt. Men firmaet bak teknologien, DiaGenic, mener at dersom alt går på skinner vil det ikke ta mer enn et par år før du kan ta med deg en blodprøve og få svar på om du har brystkreft eller ikke. En slik blodprøve kan bli tatt hos din primærlege, noe som igjen betyr at du slipper å ta turen via mammografi-testing slik du må i dag.
Hvorfor er det mer brystkreft nå?
Nyere studier viser ingen sammenheng mellom p-piller og brystkreft, sier Giske Ursin. (Foto: Inst. for ernæringsforskning)
Ettersom det nå er dobbelt så mange tilfeller av brystkreft som det var for tretti år siden, er det nærliggende å tro at den moderne kvinnens livsstil har en betydning. Professor Giske Ursin ved Institutt for ernæringsforskning på Blindern sier at kvinner i dag er mindre fysisk aktive, de føder langt færre barn og da på et mye seinere tidspunkt i livet, og etter over-gangsalderen legger vi gjerne på oss. Summen av disse faktorene er med på å doble risikoen for å få brystkreft. - P-piller, som man tidligere har trodd kan ha vært en mulig kilde, kan vi nå se bort fra, sier Ursin, på bakgrunn av nyere studier som ikke påviser noen sammenheng mellom moderne p-piller og brystkreft. I tillegg kommer det faktum at man nå oppdager langt flere svulster enn tidligere, ettersom teknologien er i hyppig utvikling og blir stadig bedre.
Er jeg i faresonen?
Fett i brystene er bra.
Dersom du har lavt fettinnhold i brystene dine, bør du være ekstra oppmerksom. Nyere undersøkelser viser at dersom du har høy mammografisk tetthet, eller lavt fettinnhold i brystene, er sjansen for brystkreft femdoblet. Altså er fett i brystene bra. På resten av kroppen er det ikke fullt så bra ettersom overvektige kvinner også har økt risiko for brystkreft. Fettinnholdet i brystene er arvelig, men det kan også påvirkes. For eksempel vil mange barnefødsler bidra til å øke fettinnholdet, mens bruken av hormonpreparater i overgangsalderen minsker fettinnholdet. Giske Ursin peker på at her gjenstår fortsatt mye forskning, men så langt tyder det på at hver femte kvinne som bruker hormonpreparater i overgangs-alderen får redusert fettinnhold i brystene, altså det legen din vil kalle økt mammografisk tetthet. Spørsmålet blir da om disse kvinnene deretter utvikler brystkreft…
Les om undersøkelsen.
Bakgrunn om brystkreft
Mammografi oppdager bare 85 - 90 prosent av kreftsvulstene. (Foto: NRK)
Hvert år dør om lag 800 norske kvinner av brystkreft. Denne kreftformen blir mer og mer vanlig. Hvert år får 2.500 norske kvinner denne diagnosen, noe som tilsvarer en av elleve. Det er i første rekke kvinner over 40-50 år som blir rammet. En nasjonal satsing på mammografi-undersøkelser har ført til at det årlig er om lag 225.000 kvinner som blir innkalt til undersøkelse. Men mammografi og røntgenfotografering har sine svakheter. Den oppdager bare 85 til 90 prosent av svulstene, og blir i første rekke tilbudt kvinner over 50 år. For yngre kvinner gir metoden dårligere resultater, og for kvinner i 20 og 30-åra kan en svulst være svært vanskelig å få øye på ved hjelp av mammografi.
Se videoen Brystkreft (bredbånd)).
Sendt i Schrödingers katt torsdag 4. desember 2003.
