• Nyheter
  • Sport
  • Kultur
  • Humor
  • Distrikt

Nyheter

  • Nyhetssenter
  • Norge
  • Urix
  • Kultur
  • Livsstil
  • Viten
  • Dokumentar
  • Ytring
  • NRK Sápmi
  • NRK Kvensk

Sport

  • Sportsnyheter
  • Resultater
  • Sendeplan
  • Videoklipp

Distrikt

  • Agder
  • Innlandet
  • Møre og Romsdal
  • Nordland
  • Oslo og Viken
  • Rogaland
  • Troms og Finnmark
  • Trøndelag
  • Vestfold og Telemark
  • Vestland

Temasider

  • NRK Humor
  • NRK Mat
  • NRK Skole
  • NRKbeta

Info

  • Hjelp
  • Informasjon
Logg inn

Viten

Blodprøve kan avsløre brystkreft

Et lite norsk selskap, DiaGenic, er i ferd med å utvikle en metode som kan sette en ny standard innen medisinsk forskning. - Nesten for godt til å være sant, er reaksjonene fra forskermiljøer rundt om i landet. Dersom metoden holder mål, vil man i løpet av få år kunne finne ut om en kvinne har brystkreft ved hjelp av en helt enkel blodprøve…

Publisert 04.12.2003, kl. 10.24 Oppdatert 04.12.2003, kl. 10.35
Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost
Publisert 04.12.2003, kl. 10.24 Oppdatert 04.12.2003, kl. 10.35

Artikkelen er flere år gammel.

Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

Av:
Njord Røv

En blodprøve er nok

Genmønsteret indikerer brystkreft. (Foto: NRK)

Genmønsteret indikerer brystkreft. (Foto: NRK)

Ved å analysere blodet, kan man måle aktiviteten til genene. Dersom de danner et visst mønster, har kvinnen brystkreft. Det er i korte trekk hva metoden går ut på. Mer omstendelig forklart kan man si at først trekkes den aktive delen av genene i blodet ut – det som heter RNA. Når det er gjort, kan man ved hjelp av radioaktivitet få fram et ”avtrykk” som viser hvor aktive de forskjellige genene er. Ved å måle og sammen-ligne aktiviteten til om lag 49 ulike gener har man funnet et mønster som er felles for alle kvinner som har brystkreft. Mønsteret skal være i stand til å skille brystkreft fra andre kreftformer. Dersom metoden viser seg å holde gjennom videre uttesting, er det mye som tyder på at man kan oppdage en kreftsvulst som er mindre enn 5 millimeter stor…

Teorien er at blodet vet alt

Kreftcelle. (Foto: NRK)

Kreftcelle. (Foto: NRK)

Kreft betyr at celler muterer og kommer ut av kontroll. Teorien bak den nye metoden er at dersom det oppstår kreft ett sted i kroppen, vil genene i blodcellene ha informasjon om dette. Idéen kommer fra forskning på planter hvor man fant ut at dersom ett blad ble utsatt for et angrep, ville de andre bladene på planten i løpet av kort tid vite hvordan de skulle forsvare seg når de ble utsatt for det samme angrepet. Ergo måtte det skje en utveksling av informasjon, og det samme er tilfelle også i menneskekroppen. Men at denne informasjonen faktisk finnes i genene, og at det skal være mulig å finne den i genavtrykk fra blod, har hittil ikke vært mulig å påvise.

Når kan jeg få sjekket meg?

Metoden skal nå gjennom en såkalt pilot-testing. Den må fortsatt gjennom en del runder med utvikling før den er treffsikker nok til å kunne bli tatt i bruk kommersielt. Men firmaet bak teknologien, DiaGenic, mener at dersom alt går på skinner vil det ikke ta mer enn et par år før du kan ta med deg en blodprøve og få svar på om du har brystkreft eller ikke. En slik blodprøve kan bli tatt hos din primærlege, noe som igjen betyr at du slipper å ta turen via mammografi-testing slik du må i dag.

Hvorfor er det mer brystkreft nå?

Nyere studier viser ingen sammenheng mellom p-piller og brystkreft, sier Giske Ursin. (Foto: Inst. for ernæringsforskning)

Nyere studier viser ingen sammenheng mellom p-piller og brystkreft, sier Giske Ursin. (Foto: Inst. for ernæringsforskning)

Ettersom det nå er dobbelt så mange tilfeller av brystkreft som det var for tretti år siden, er det nærliggende å tro at den moderne kvinnens livsstil har en betydning. Professor Giske Ursin ved Institutt for ernæringsforskning på Blindern sier at kvinner i dag er mindre fysisk aktive, de føder langt færre barn og da på et mye seinere tidspunkt i livet, og etter over-gangsalderen legger vi gjerne på oss. Summen av disse faktorene er med på å doble risikoen for å få brystkreft. - P-piller, som man tidligere har trodd kan ha vært en mulig kilde, kan vi nå se bort fra, sier Ursin, på bakgrunn av nyere studier som ikke påviser noen sammenheng mellom moderne p-piller og brystkreft. I tillegg kommer det faktum at man nå oppdager langt flere svulster enn tidligere, ettersom teknologien er i hyppig utvikling og blir stadig bedre.

Er jeg i faresonen?

Fett i brystene er bra.

Fett i brystene er bra.

Dersom du har lavt fettinnhold i brystene dine, bør du være ekstra oppmerksom. Nyere undersøkelser viser at dersom du har høy mammografisk tetthet, eller lavt fettinnhold i brystene, er sjansen for brystkreft femdoblet. Altså er fett i brystene bra. På resten av kroppen er det ikke fullt så bra ettersom overvektige kvinner også har økt risiko for brystkreft. Fettinnholdet i brystene er arvelig, men det kan også påvirkes. For eksempel vil mange barnefødsler bidra til å øke fettinnholdet, mens bruken av hormonpreparater i overgangsalderen minsker fettinnholdet. Giske Ursin peker på at her gjenstår fortsatt mye forskning, men så langt tyder det på at hver femte kvinne som bruker hormonpreparater i overgangs-alderen får redusert fettinnhold i brystene, altså det legen din vil kalle økt mammografisk tetthet. Spørsmålet blir da om disse kvinnene deretter utvikler brystkreft…

Les om undersøkelsen.

Bakgrunn om brystkreft

Mammografi oppdager bare 85 - 90 prosent av kreftsvulstene. (Foto: NRK)

Mammografi oppdager bare 85 - 90 prosent av kreftsvulstene. (Foto: NRK)

Hvert år dør om lag 800 norske kvinner av brystkreft. Denne kreftformen blir mer og mer vanlig. Hvert år får 2.500 norske kvinner denne diagnosen, noe som tilsvarer en av elleve. Det er i første rekke kvinner over 40-50 år som blir rammet. En nasjonal satsing på mammografi-undersøkelser har ført til at det årlig er om lag 225.000 kvinner som blir innkalt til undersøkelse. Men mammografi og røntgenfotografering har sine svakheter. Den oppdager bare 85 til 90 prosent av svulstene, og blir i første rekke tilbudt kvinner over 50 år. For yngre kvinner gir metoden dårligere resultater, og for kvinner i 20 og 30-åra kan en svulst være svært vanskelig å få øye på ved hjelp av mammografi.

Se videoen Brystkreft (bredbånd)).

Sendt i Schrödingers katt torsdag 4. desember 2003.

Lyd og video

  • Brystkreft (bredbånd))

Lenker

  • DiaGenic
  • Forskningsområder ved Ullevål Universitetssykehus
  • Institutt for ernæringsforskning
  • undersøkelsen
Publisert 04.12.2003, kl. 10.24 Oppdatert 04.12.2003, kl. 10.35
Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

Medisin og genforskning

Små prøver av tykktarmskreft som vokser.

Slik skal kunstig intelligens gi bedre behandling for kreftpasienter

Therese Søiland prøver spesial-bh i forkant av brystoperasjonen.

Den livsfarlige arven

Mer om: Medisin og genforskning

NRK anbefaler

Namnetoppen 2020: Iben og Olav er på veg opp

Bildet av Bernie Sanders går viralt

Flere nyheter fra Viten

Toppbilde Olav

Den evige krangelen om Olav den hellige

Dette er et av bildene som ligger blant filene på nettstedet The Black Vault.

CIA har offentliggjort flere millioner hemmelige ufo-dokumenter

Tonje Larsen

En ekstra sjekk av celleprøven kan ha redda livet til Tonje

Berit Skralthaug på sykehuset

Berit er en av mange som blir rammet: – Hver eneste feil som blir gjort, er én for mye

Nyttårsaften 2019/2020

Kanskje kan vi takke en klumsete kokk, en fengslet munk og Napoleon for fyrverkeriet

Ubirajara jubatus er en nyoppdaga dinosaur i Brasil. Den har et helt unikt utseendet.

Ny dinosaurart forbløffer med sitt unike utseende

NRK

  • Kontakt NRK: 23 04 70 00
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.


Nyhetstips 03030 Nyhetsbrev

Kontakt

  • Om NRK
  • Kontakt NRK
  • Lisens
  • Publikum i NRK
  • Delta i NRK-programmer
  • Jobb i NRK
  • Presse

Hjelp

  • Brukerstøtte
  • Tilgjengelighet
  • Personvern
  • Informasjonskapsler (cookies)

Tjenester

  • Yr
  • NRK Skole

Produksjon

  • Eksterne produksjoner
  • Produksjonsfolka
  • Retningslinjer og design

Salg

  • Spons og salg
  • NRK Butikken
Til toppen
NRK Opphavsrett NRK © 2021 Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen Nettsjef: Hildegunn Soldal