Bitcoin-jegere skaper problemer for jakten på utenomjordisk intelligens

Støvsuger markedet for datautstyr som brukes i radioteleskoper.

Seti

PÅ JAKT ETTER LIV: Disse teleskopene i California er noen av dem som brukes av SETI-instituttet for å lete etter utenomjordisk intelligens. Men nå kan kryptovaluta-feberen forpurre jakten.

Foto: Ben Margot / Ap

Til tross for et kraftig fall de siste ukene, er interessen for å investere i kryptovaluta stor.

Det finnes i dag over 1400 forskjellige kryptovalutaer, hvor Bitcoin er blant de mest profilerte.

De digitale pengene er uavhengig av sentralbanker og statlige myndigheter og utvinnes ved hjelp av datakraft. Det betyr at dersom man sitter på kraftige grafikkprosessorer (GPU) som man stiller til rådighet for kryptovalutanettverket, blir man belønnet med valuta til sin digitale lommebok.

Prisen er doblet

Håkon Dahle

UTBREDT: Bruken av grafikkprosessorer er utbredt i radioastronomi, forteller astrofysiker og astronom Håkon Dahle ved Universitet i Oslo.

Foto: Universitetet i Oslo

Muligheten til å tjene raske penger på denne måten har ført til en kraftig økning i etterspørselen etter de nyeste grafikkprosessorene. Flere har bygget opp store datasentre med kraftige datamaskiner som ene og alene jobber med å utvinne kryptovaluta.

Det har så langt skapt trøbbel for dem som spiller kraftkrevende dataspill og som sliter med å få tak i de nyeste grafikkortene. Ifølge nettstedet The Verge er prisen nær doblet på enkelte av grafikkortene som følge av etterspørselen.

Men nå opplever også romforskerne at Bitcoin-feberen lager humper i veien for ytterligere utforskning av universet.

SETI-instituttet som søker etter signaler fra utenomjordisk intelligens, får ikke tak i utstyr til å bygge to nye observatorier i USA og Australia.

– Vi ønsker å bruke de nyeste grafikkprosessorene, men vi får ikke tak i dem, sier professor Dan Werthimer ved SETI til BBC.

Søker etter liv

Square Kilometer Array

SUPERSENSITIVT: «Square kilometer array»-prosjektet skal resultere i verdens mest sensitive radioteleskop. Men til det trengs det mye datakraft. (Bildet er en illustrasjon av hvordan antenneparken vil bli seende ut).

Foto: SKA Organisation

SETI søker døgnet rundt på mange forskjellige frekvenser for å en dag kanskje kunne fange opp en melding fra en annen sivilisasjon i universet.

– Vi vet ikke hvilken frekvens de utenomjordiske vil sende på eller hvordan de vil gjøre det. Derfor må vi overvåke så mange frekvenser som mulig. Det krever mye datakraft, sier Werthimer.

Noen av SETIs radioteleskoper har så mange som 100 grafikkprosessorer som behandler dataene som hentes inn, forteller han.

SETI-prosjektene har pågått siden 1960-tallet og har blant annet blitt finansiert av amerikanske myndigheter.

– Rammer pilotprosjekter med små budsjetter

Håkon Dahle som er forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo sier det er svært utbredt å bruke disse datakomponentene for å behandle den enorme informasjonen man henter inn fra verdensrommet.

– Jeg er ikke bekymret for de største prosjektene siden de allerede har investert mye i utstyr. Det er pilotprosjekter og eksperimentelle prosjekter for man tester ut nye måter å gjøre radioastronomi på som kan bli rammet. De har ofte små budsjetter og kan risikere en kraftig økning i utgifter til datautstyr, sier Dahle til NRK.

Laster SoundCloud-innhold

Det er ikke bare søken etter utenomjordisk liv som har behov for denne datakraften.

Hera-prosjektet, et samarbeid mellom amerikanske, britiske og sørafrikanske forskere, forsøker å finne informasjon om universet i perioden mellom 400.000 og 200 millioner år etter «Big bang».

– Dette omtales som «dark ages», et tidsintervall hvor vi ikke har noen direkte data om universet. De søker etter radiobølger fra hydrogengassen som fylte verdensrommet før de første stjernene ble tent, forteller Dahle.

Bekymret for fremtiden

Hera-prosjektet er en forløper til «Square kilometer array»-prosjektet som skal bli et stort nettverk av radioteleskoper i det sørlige Afrika. Når det står ferdig vil det være 50 ganger mer følsomt enn dagens radioteleskoper.

Professor Aaron Parson i Hera-prosjektet ved Berkeley-universitetet i California sier til BBC at de fikk sjokk da de at prisen på utstyret de trenger for å oppgradere teleskopet sitt var doblet på tre måneder.

– Vi skal klare det, men vi må ta penger fra beredskapsbudsjettet vårt. Vi kjøper et stort antall av disse delene, og dette vil gi oss en merkostnad på 32.000 dollar, sier Parson til BBC.

Han sier han frykter at fremtidige prosjekter kan stoppe opp dersom mangelen på grafikkprosessorer fortsetter.