Biblioteca Marciana ble grunnlagt av grekeren Bessarion i 1468, da han donerte sin samling av gamle greske skrifter og nytrykte italienske bøker til den venezianske republikk og kirken i San Marco. Samlingen hadde han tatt med seg fra Konstantinopel for å unngå at den gikk tapt som følge av tyrkernes invasjon. I 1537 ble det bestemt å bygge et eget bibliotek for å huse Bessarions samling, og i 1560 kunne samlingen flyttes fra Doge-palasset til den ennå uferdige bygningen på den andre siden av Marcus-plassen.
Innholdsrikt bibliotek
Gamle, uvurderlige bøker angripes av billene
Biblioteca Marciana inneholder over 1 million bøker og omlag 13.000 originale manuskripter, blant dem to illustrerte manuskripter til Homers Iliaden fra det 10. og 11. århundre. Dessuten har biblioteket i underkant av 3.000 bøker som ble trykt i tidsrommet fra Gutenberg oppfant trykkekunsten (rundt 1455) og fram til 1500, såkalte incunaboli ("vuggebøker").
Bille til besvær
Billene etterlater seg små hull i papiret
I mange år var billen Annobium en konstant trussel mot bøkene og manuskriptene. Den spiste rett og slett opp papiret i verkene og etterlot seg små hull, 1-2 mm store. Men nå har europeiske forskere utviklet en metode for å bekjempe billene. Prosjektet kalles SAVE ART og tar i bruk en billig, såkalt "grønn" konserveringsmetode for bøker, tekstiler og antikviteter.
Dør av oksygenmangel
I Veloxy-posen erstattes oksygen med nitrogen
Prosjektet har blant annet utviklet en slags poser som har fått navnet Veloxy - VEry Low OXYgen. Man kan putte flere bøkene inn i samme pose, kobler til en slange og trekker ut oksygen, samtidig som man tilfører litt nitrogen. Lufttrykket skal nemlig hele tiden være det samme. Så lar man det hele ligge i 3-5 uker. På den tiden vil billene ha dødd på grunn av det lave oksygeninnholdet i posen, andelen oksygen er bare om lag 1% mot normalt 20%.
Insektmiddel er utenkelig
Bøkene legges inn i Veloxy-posen
Bibliotekets konservator, dr. Tiziana Plebani, forteller at alternativet kunne være å bruke insektmidler mot billene. Men når vi vet at enkelte av manuskriptene skriver seg helt fra 300-tallet, ville et slikt alternativ være helt utenkelig. Den "grønne" konserveringsmetoden dreper billene, helt uten å skade manuskriptene eller bøkene, og uten å forurense miljøet. Til nå er hundretusener av bøker behandlet på denne måten i Biblioteca Marciana - med god effekt.
Så når mikrofilmen en gang blekner, og lagringen på elektroniske media forsvinner, da kan kunnskap og opplevelse fortsatt hentes ut av Biblioteca Marciana - fra selve originalkilden.
Les om Norges eldste trykte bok Missale Nidrosiense
eller om EU-prosjektet SAVE ART
eller om Stripete borebille Annobium.