Beskytter jorda mot verdensrommet

NASA mener det er en sjanse for at liv fra andre planeter kan lure seg med tilbake i et romfartøy og ødelegge miljøet på jorden. En liten politistyrke skal hindre at dette skjer.

MOON/HISTORY

Buzz Aldrin på månen med Apollo 11 i 1969. NASA har nå en egen ansatt som skal hindre at astronauter og romfartøy har med seg liv fra andre planeter.

Foto: HO / Reuters

Catharine A. Conley, professor i biologi, er kvinnen som siden 2006 har hatt den ganske stilige yrkestittelen Planetary Protection Officer hos NASA.

- Vi er en svært liten politistyrke. Japan har en, Canada er i ferd med å utnevne en, også er det en Planetary Protection Officer som er utnevnt av Committee of Space Research. Jeg har til og med fått mitt eget politiskilt, og det selvvalgte nummeret mitt er 007, sier hun til forskning.no på AAAS-konferansen i Washington DC.

Catharine A. Conley

Catharine A. Conley er en av jordas foreløpig tre Planetary Protection Officers.

Foto: Bjørnar Kjensli

Jobben hennes er først og fremst å passe på at romfartøy som kommer tilbake til jorda ikke skal ha med seg liv fra rommet som kan ødelegge miljøet her på jorden.

- Hvis vi finner liv på en annen planet, så vil vi beskytte jorden vår mot dette. Selv om det er svært usannsynlig at liv fra rommet skal kunne spre seg og ødelegge jorden, så er det å forhindre dette vår høyeste prioritet.

Tidlig bekymring

Folk i romfartsmiljøet begynte faktisk å bekymre seg for dette svært tidlig. Allerede i 1958 ble det publisert en artikkel i tidsskriftet Science der forskere uttrykte skepsis mot å introdusere organismer fra jorda på månen, og omvendt.

Diskusjonen førte til en FN-traktat, som kom i 1967, som sier at man ikke skal introdusere nye arter i verdensrommet, og også at man ikke skal introdusere nye arter som kan skade jorda.

Traktaten har igjen ført til at de fleste romorganisasjonene har innlemmet disse reglene i sine interne retningslinjer, og de fleste har også en regel som sier at de bare skal samarbeide med andre romorganisasjoner som følger de samme retningslinjene.

Tre steder med mulig liv

Conley forteller at det hovedsakelig er tre steder i solsystemet vårt vi tror det kan være liv, og hvor liv fra jorda kan overleve. Det er planeten Mars, Europa, som er en av Jupiters måner, og Enceladus, som er en av Saturns måner.

Europa har et tykt lag med is på overflaten, men også et flere kilometer dypt hav på undersiden av isen.

- Dette vannet er i kontakt med stein på bunnen, og vi tror kanskje det kan være undersjøiske varmekilder der, som vi også har på jorda, fordi vi regner med at det er vulkansk aktivitet inni denne månen.

Forskere tror det kan være liv i havet under Europas overflate.

Forskere tror det kan være liv i havet under Europas overflate. Europa er en av Jupiters måner.

Foto: NASA

Oppdrag til Mars har svært mange restriksjoner. Selv om meteoritter fra Mars treffer jorden med jevne mellomrom, så tar denne turen fra Mars til jorda så lang tid at man ikke tror organismer vil overleve ferden.

- Men en romferd frem og tilbake tar såpass kort tid at vi tar alle forholdsregler i tilfelle vi har med oss noen uønskede organismer hjem.

Beskytter andre planeter

I tillegg til å beskytte jorda mot liv fra rommet, har Conley også ansvaret for å beskytte de andre planetene våre mot organismer fra jorda.

Hun forteller at mikroorganismer lever nesten overalt på jorda, i alle slags miljøer, og at NASA har prøvd å ta med seg liv ut i rommet for å se om det overlever. Mikroorganismer har blitt tatt med til den internasjonale romstasjonen, og hjem igjen, og de fortsatte å leve som før.

Vi har har også organismer som lever tre kilometer under jordas overflate i Mponeng-gruven i Sør-Afrika.

- Dette miljøet er sannsynligvis ikke så annerledes enn under overflaten på Mars, og vi tror derfor at liv fra jorda kan overleve andre steder i rommet.

Conley forteller at restriksjonene som legges på oppdrag kommer an på hvor i rommet man skal, og at informasjonen oppdateres fortløpende slik at de hele tiden tar hensyn til de siste vitenskapelige funnene.

- Månen ble tidligere sett på som totalt livløs, men nå vet vi at det er is ved polene på månen. Derfor har månen nå blitt kategorisert som interessant fordi vi tror denne isen kan inneholde informasjon om hvordan liv oppsto i solsystemet.

Ikke forvirre sensorene

Det at romfartøyene er så sterile som mulig skal ikke bare forhindre at organismer fra jorda skal ta over et himmellegeme på samme måte som kaniner i Australia, men er også viktig for ikke å skape forvirring når man leter etter liv på andre planeter.

Mars Science Laboratory (MSL) er en rover som skal flys opp til Mars mot slutten av 2011, og hovedoppdraget er å se etter liv. Roveren er full av avansert utstyr som kan oppdage de minste livsformer.

- Så langt ser det ikke ut som om vi greier å være så forsiktige som vi burde, noe som betyr at dataene som kommer tilbake fra MSL ikke vil være så pålitelige som vi skulle ønske.

Men Mars Astrobiology Explorer – Cacher (MAX-C), som skal til Mars i 2018, vi være mye bedre på dette punktet, og dette oppdraget innebærer også at prøvene skal tas med tilbake til jorden, og ikke bare analyseres av en robot på Mars.

- Vi har også lyst til å sende ubåter til vannmassene på Europa, og da er det også ekstremt viktig at fartøyene er helt rene, avslutter Conley.

Her kan du se en video av det ganske mislykkede forsøket på å sende astronauter i karantene da de kom hjem etter den første månelandingen. Legg merke til at romfarerne spaserer ute blant folk før de går inn i karantenerommet. Conley sier rutinene er mye, mye bedre nå enn de var dengang:

(Video: Smithsonian Air and Space Museum)

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)