Bare en tredjedel av verdens lengste elver flyter fritt

Færre og færre elver får flyte uforstyrra, og forskere advarer om at vi ikke har kontroll på konsekvensene.

XJS118

Itaipu-demningen ligger i Parana-elva på grensa mellom Brasil og Paraguay, og er en del av verdens nest største vannkraftverk.

Foto: Jorge Saenz / AP

Vi mennesker har alltid gjort oss god nytte av elver. Det er mange tusen år siden vi skjønte at et vannhjul i ei elv kunne hjelpe oss med å utføre arbeid, og i dag kommer omtrent en sjettedel av elektrisiteten i verden fra vannkraft.

I tillegg er elver som kjent en hensiktsmessig kilde til drikkevann, og på toppen av det hele huser de viktige proteiner i form av fisk.

Problemet er bare at vi ikke har oversikt over konsekvensene av alle inngrepene vi har gjort.

– Planetens livsnerve

Ei internasjonal forskergruppe har, blant annet ved hjelp av satellittbilder, granska tolv millioner kilometer med elv verden over. De fant følgende:

  • Av verdens 246 elver over 1000 kilometer, er det 90 som kan sies å flyte fritt.
  • Av de 90 som flyter fritt er det bare 21 som får flyte helt uforstyrra fra kilde til hav.
  • De fleste frittflytende, lange elvene ligger i Amazonas, Arktis og Kongo.
  • I Europa er bare 3 av 22 lange elver frittflytende.

Vanligvis er det først og fremst demninger som tas med i betraktninga når man skal vurdere i hvor stor grad en elv flyter fritt. Her har forskerne også sett på påvirkninga fra diker, og vannavledning i forbindelse med jordbruk, kraftproduksjon og oppsamling av drikkevann.

– Elver er planetens livsnerve, sier Michelle Thieme, en av forskerne bak studien, i ei pressemelding.

– Denne oversikten er den første i sitt slag, og vil hjelpe de som sitter med makta til å ta riktige avgjørelser.

Elver i verden

De blå strekene markerer frittflytende elver, de grønne strekene markerer elver som flyter relativt fritt, og de røde strekene markerer elver som ikke flyter fritt.

Foto: WWF

Skumle kombinasjoner

– Dette er definitivt en kjempeutfordring på verdensbasis, sier Therese Fosholt Moe, forskningsleder i Norsk institutt for vannforskning, til NRK.

Når vi forandrer på elveløp risikerer vi å forstyrre måten elva flytter sedimenter på, noe som kan påvirke både plante- og dyreliv. Det kan også bli vanskeligere for fisk å vandre.

I tillegg spiller elva en rolle i forminga av landskap, den kan motvirke erosjon, og dempe effekten av en flom.

– Det viktigste er at man har kunnskap om effekten av ulike inngrep, og det har vi til en viss grad. Men vi mangler kunnskap om effekten av kombinasjoner av inngrep.

Fosholt Moe forteller at utfordringene med ikke-frittflytende elver her til lands først og fremst har vært knytta til laksevassdrag. Fisken klarer for eksempel ikke å vandre forbi kunstige forhøyninger i elvebunnen, såkalte terskler.

– Vi jobber med å gjøre tersklene mer naturlige i form og funksjon, og er på rett vei.

Riktig balanse

I rapporten, som er publisert i Nature, anslås det at det er omtrent 60.000 store demninger knytta til vannkraft verden over, og at 3.700 nye enten er under planlegging eller konstruksjon.

Michelle Thieme mener det er viktig å finne riktig balanse så man både får en bærekraftig energitilførsel og levende natur.

– Vannkraft skal selvfølgelig spille en rolle, men sol- og vindenergi kan også være gode alternativer med tanke på verdens elver, og alt som avhenger av dem.