Bare en tredjedel av all plast blir gjenvunnet

Fargen på plastemballasjen avgjør om den får et nytt liv eller ikke.

Fulle søppeldunker

I gjennomsnitt resirkuleres seks kilo plastemballasje per innbygger, men vi forbruker i snitt 18 kilo per innbygger.

Foto: Hanna Seferowicz / NRK

I fjor kastet norske husholdninger over 75.000 tonn plast, men bare 38 prosent ble gjenvunnet.

Selv om du vasker, skyller og kaster plastemballasjen riktig, er det ikke dermed sagt at plasten blir gjenvunnet. Fargen på plasten spiller nemlig en stor rolle.

– Det aller meste som blir sortert riktig, blir gjenvunnet. Men, alt som er svart går forbi detektorene i våre avfallsanlegg og blir ikke gjenvunnet, sier Kari-Lill Ljøstad, kommunikasjonssjef ved Grønt Punkt Norge til NRK. Det er de som er ansvarlig for gjenvinning av plast.

Kari-Lill H. Ljøstad, kommunikasjonssjef i Grønt Punkt Norge

– Av all plastemballasje det som blir kastet i riktig dunk, klarer vi å gjenvinne 80 prosent, sier Kari-Lill Ljøstad.

Viktig fargevalg

Ifølge Ljøstad jobber de med å utvikle ny teknologi som skal kunne fange opp plast, uansett farge. Enn så lenge blir ikke svart plastemballasje gjenvunnet.

En av storforbrukerne av svart plast er Fjordland. De er ifølge Cathrine Bronken, direktør i utviklingsavdelingen, klare over utfordringen.

– Fargevalget ble gjort før vi visste det vi vet i dag. Vi jobber nå med å endre fargen på begrene, men har ikke kommet i mål. Farge og materialvalg påvirker smaken og holdbarheten på produktet.

RPC Bebo, produserer plastemballasje for flere matvareprodusentene. Ifølge salgssjef, Espen Eggerdink, merker de at noe er på gang.

– Vi ser at det er en trend å velge bort svart på grunn av problemer med gjenvinning. Flere ønsker nå å gå over til lysere farger på matemballasjen.

Må kunne brukes på nytt

I tillegg er det flere produsenter som bruker plastikk som ikke er mulig å gjenvinne. Susie Jahren, forsker ved SINTEF, mener det må stilles krav til produsentene.

– Plasten som lages må være designet for å kunne brukes om igjen. Produsentene må tenke i et livsløp­perspektiv. Ei ketchup-flaske er ikke bare ei plastflaske, men et produkt som skal kunne gjenvinnes og brukes på nytt og på nytt.

Best i Europa

I gjennomsnitt resirkuleres seks kilo plastemballasje per innbygger, men vi forbruker i snitt 18 kilo per innbygger.

– Det er mye hver enkelt av oss kan gjøre. Hvis folk blir flinkere til å kildesortere, så får vi gjenvunnet mye mer, sier Ljøstad.

Hun legger til at Norge er det landet i Europa som har den høyeste utnyttelsesgraden.

– Vi gjenvinner 80 prosent av det som blir kastet i riktig dunk.

Susie Jahren, forsker i SINTEF

Susie Jahren, forsker ved SINTEF, mener det må stilles krav til plastprodusentene.

Foto: SINTEF

Sirkelen må brytes

Ifølge Jahren er likevel den største utfordringen at det finnes et svært lite marked for gjenvunnet materialer.

– Det brukes for lite gjenvunnet materialer fordi produsentene ikke kan få tak i pålitelige forsyningskjeder, sier Jahren.

Mye av plasten som blir gjenvunnet har ulik kvalitet slik at sluttproduktet blir vanskelig å bruke om igjen.

– Vi må bryte denne sirkelen og få produsentene til jobbe sammen om plast-problemet skal bli mindre, sier Jahren.