Åtte vitenskapsmenn deler de tre prisene. 1 million dollar deles ut i kategoriene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.
Kavliprisen innen astrofysikk deles mellom Jerry E. Nelson, USA,
Raymond N. Wilson, Tyskland og James Roger Prior Angel, USA. De tre får prisen for å ha bidratt til utviklingen av gigantteleskoper som lar oss se langt, langt ut i verdensrommet.
Det vanskeligste med å bygge et teleskop er å lage en presis, reflekterende flate som samler lyset uten å påvirkes av vind, gravitasjon og temperaturendringer. I 40 år var diameteren til et teleskop på jorda begrenset til 6 meter. Større speilflater
ville blitt for tunge, for dyre og ikke stive nok.
Kjempespeil
Men de tre Kavli-vinnerne tenkte annerledes og fant løsninger på disse problemene. En av løsningene gikk ut på å dele speilene i mange mindre reflektorer. En annen å stive opp syltynne speil med netting bak.
En tredje tar i bruk datastyring for å korrigere speilene for ytre påvirkning. Dermed kunne man bygge teleskoper på mer enn 10 meter i diameter for eksempel Gran Telescopio Canarias (10,5 m) og tvillingteleskopene på Mauna Kea, Hawaii (10 m).
Flere gigantteleskoper er under planlegging som følge av de tre forskernes arbeid. Det største foreløpig blir et europeisk teleskop med en speildiameter på 42 meter bestående av 984 deler.
Bittesmåene
Prisen innen nanovitenskap går til Donald M. Eigler og Nadrian C. Seeman, begge USA.
De deler 1 million dollar for sine nye metoder for å håndtere nanopartikler kunstig skapte partikler som består av en samling av atomer fra 1 til 100 nanometer i diameter. En nanometer tilsvarer en milliarddels meter.
Partiklene brukes i nanoteknologien, som igjen blant annet benyttes innen medisin, miljøvern og utnytting av solenergi.
Eigler fant ut hvordan man kan flytte ett og ett atom og plassere dem der man vil. Ifølge professor Arne Skjeltorp, som leder Kavlis nanovitenskapskomite, kan Eiglers forskning kalles startskuddet for nanoteknologien.
Seeman tok i bruk DNA som byggesteiner i nanoteknologien. Ifølge Skjeltorp vil denne delen av nanoteknologi få stor betydning for mange felt, fra elektronikk til biologi.
Psykisk sykdom
Den tredje prisen, som gis til forskere innen nevrovitenskapen, går til Richard H. Scheller, Thomas C. Sudhof og James E. Rothman, alle USA. De tre får prisen for å ha avdekket det molekylære grunnlaget for frigivelse av nevrotransmittere.
Nevrotransmittere er kjemiske forbindelser som frigis fra en nervecelle og påvirker en annen over en synapse (kontaktpunktet mellom nerveceller).
Svært mange psykiske sykdommer involverer en eller annen synaptisk overføring, blant annet depresjon og schizofreni.
– For å bekjempe disse sykdommene må vi derfor forstå den molekylære oppbyggingen. Dette er ett av de første eksemplene innen nevrovitenskap hvor vi virkelig forstår hva enkeltmolekyler gjør, hvordan de samhandler, og hva som skjer hvis ett av dem mangler, uttaler et begeistret medlem av
Kavli-komiteen, tyske Max Planck.