Normal

Atlantis på vei ut i rommet

Atlantis trossa værtrusler og lynnedslag - romferga har tatt av fra Kennedy Space Center for aller siste gang.

Video «Atlantis» skutt opp for siste gang

Jon Gelius, Kennedy Space Center
Foto: NRK

Klokka 17.26 tok Atlantis av fra Kennedy Space Center for aller siste gang. Alt har foreløpig gått etter planen, og romferga har gått inn i bane - 12 minutter etter oppskytinga.

Nærmere en million mennesker hadde møtt opp, og da nedtellinga plutselig stoppa 31 sekunder før oppskyting holdt forsamlinga pusten.

Etter kort tid starta imidlertid nedtellinga igjen, og Atlantis tok av til massiv jubel fra folkemengden som da ble vitne til et stort stykke romfartshistorie.

Dette blir ikke bare bli Atlantis' siste tur, men den siste romferden i NASAs romfergeprogram - 30 år etter Columbias første tur.

Det har vært overskya, litt vind og oppholdsvær på Cape Canaveral, men faren for regnbyger med torden har vært overhengende.

– Vi er forsiktige optimister, sier NASAs oppskytingskommentator George Diller en halvtime før planlagt oppskyting.

Sjekk nedbørssystemet over Florida på yr.no

Astronautene har tatt på seg draktene og er på plass i ferga, noe som tyder på at oppskytinga kommer til å gå etter planen. Dette er nemlig et kritisk punkt i prosessen, hadde det sett for dårlig ut ville de stoppa prosjektet før den tid.

Jon Gelius

NRKs korrespondent Jon Gelius er på plass foran nedtellingsuret.

– Vær er vær

I går sa meteorologer at det bare var 30% sjanse for at været tillot oppskyting. De dårlige værutsiktene har ikke gjort noe med nedtellinga, som har gått som vanlig.

– Vær er vær. Det kan regne som bare det i resten av staten, men hvis vi får oppholds på riktig tidspunkt så drar vi. Jeg har trua, sier Mike Moses til BBC.

Han er sjef for STS-135, som den siste turen kalles, og forteller at værutsiktene har vært verre uten å ødelegge for oppskytinga ved tildligere anledninger.

Den tre timer lange prosessen med å fylle opp de eksterne drivstofftankene med 1,9 millioner liter flytende oksygen og hydrogen ble fullført et par minutter foran skjema - noe som marker nok et steg mot den aller siste oppskytinga.

Torsdag kveld meldte CNN om at NASA undersøker et mulig lynnedslag i nærheten av romferga.

Ingeniører sjekka romferga, og konkluderte med at ingenting var skadd som følge av lynnedslaget.

Robert Crippen

Robert Crippen er en legende innen amerikansk romfart, og var pilot på den aller første turen med Columbia. - Det er en vemodig dag men samtidig markerer dette starten på et nytt kapittel, sier han.

Foto: Jon Gelius

Opp mot 1.000.000 tilskuere

Romfergeprogrammets 135. og siste tur er av åpenbare årsaker interessant for massene. NASA estimerer at mellom 750.000 og 1.000.00 mennesker var tilstede på Kennedy Space Center for å bivåne oppskytinga.

Veiene inn mot oppskytingsområdet var de siste timene før oppskyting prega av tilsynelatende endeløse bilkøer, det tok fort en time å forsere de siste par kilometrene inn til senteret.

Publikumsoppmøtet påvirka uansett ikke avgjørelsen om oppskytingstidspunkt på noen som helst måte, og Atlantis' væransvarlige, Kathy Winters, synes bare det er stas at det kommer masse folk.

– Jeg ser ikke på det som press, jeg ser på det som spennende, sier hun til BBC.

Amerikanske TV-stasjoner har satt opp telt, og sender kontinuerlig fra området, med sine største TV-personligheter foran kamera.

media

Medietrykket rundt oppskytinga er naturlig nok enormt.

Foto: Jon Gelius

Mat til ISS

Hovedmålet med Atlantis' siste tur er å levere forsyninger til Den internasjonale romstasjonen. 3,5 tonn skal opp til ISS, en tredel av det er mat - noe som sikrer stasjonen på matfronten i et helt år fremover.

Dette blir 37. og siste gang en av romfergene legger til dokk ved ISS.

De fire astronautene som får æren av å gjennomføre romfergeprogrammets siste tur er Chris Ferguson, Doug Hurley, Sandy Magnus og Rex Walheim. De ankom rampa like før klokka to norsk tid.

Grunnen til at det bare er fire astronauter, er at det ikke finnes flere funksjonelle romferger som kan dra opp å hente dem hvis de skulle strande på ISS. Hvis dette skjer blir de henta ned av Souyz - én etter én - en prosess som vil ta nesten et år.

Cape Canaveral

Enkelte malere har tatt oppstilling inne på området for å forevige siste oppskyting i romfergeprogrammet.

Foto: Jon Gelius

Må stole på Russland

Etter romfgergeprogrammets slutt er planen at private selskap skal frakte astronauter til ISS, noe NASA tror vil være mer kostnadseffektivt.

De første turene av denne typen forventes å bli realisert rundt år 2015.

Før den tid vil USA være avhengige av å få haik med en russisk Soyuz-ferge for å få astronauter opp til ISS - det faller flere tungt for brystet.

– Akkurat nå er vi avhengige av Russland, og det er upassende for USA. Ekstremt upassende, sier tidligere NASA-sjef Mike Griffin til Independent.

I tillegg forsvinner tusenvis av arbeidsplasser med romfergeprogrammet. For noen få måneder siden sysselsatte det 17.000 mennesker, om noen uker vil bare 1.000 av dem fortsatt ha jobben sin.

Romfergeprogrammet

Fergene i romfergeprogrammet har tilsammen tilbakelagt 846 millioner kilometer i verdensrommet.

Foto: NASA