Hopp til innhold

Astronomiåret 2014: Rosetta var størst

Hva var 2014s astronomiøyeblikk? Hva var den største skuffelsen? Hva har vi å se fram til? Vi lar ekspertene oppsummere astronomiåret som akkurat er over.

Rosettas og Philae med kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko.

Etter mange års ferd gjennom verdensrommet kunne Rosetta i november slippe landeren Philae ned på komet 67/P.

Foto: ESA/ATG medialab

I god oppsummeringsånd har tida nå kommet til å se nærmere på hvordan det nylig avsluttede astronomiåret har vært.

Vi har alliert oss med tre eksperter, Pål Brekke, Jan-Erik Ovaldsen og Jostein Riiser Kristiansen, og bedt dem om å liste opp årets øyeblikk, overraskelser og skuffelser, og samtidig vende blikket fram mot 2015.

Rosetta/Philae var størst

Onsdag 12. november landa Philae på komet 67/P – 500 millioner kilometer unna Jorda.

– Noe av det største som har skjedd i romfartens historie, sa Norsk Romsenters Marianne Moen. Erik Tandberg og Kaare Aksnes var også skjønt enige om at dette var en prestasjon helt i toppklassen.

Klokka 17.03 jublet ingeniørene i ESAs kontrollrom etter å ha fått signal fra Philae fra overflata av kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko, 500 millioner kilometer unna jorda.

Våre tre eksperter stemmer i, Philae-landinga var årets øyeblikk.

– Romfartshistoriens kanskje mest kompliserte landing. ESA er ikke alltid like flinke på PR og formidling, men dekningen av den spektakulære og nervepirrende landingen var strålende, sier Ovaldsen.

– Dette er som å treffe et objekt som beveger seg 55 ganger raskere enn en geværkule etter ti år – en fantatsik bragd, mener Brekke.

Jostein Riiser Kristiansen deler årets øyeblikk mellom Philae-landinga, som han presiserer at ikke gikk helt etter planen, og Orion-oppskytinga, som han kaller "en i seg selv helt ubetydelig ferd et par ganger rundt jorda".

– Det som likevel var fascinerende var den enorme interessen som hendelsene vakte hos publikum verden over. Det virker som om nærkontakten med en komet og drømmen om Mars, akkompagnert av stadig nye, flotte bilder fra Curiosity-roveren, har vært med på å revitalisere interessen for verdensrommet.

Norsk utstyr på Mars

Årets overraskelse er for Riiser Kristiansens del også knytta til Rosetta/Philae - nærmere bestemt den høye forekomsten av hydrogenisotopen deuterium på 67/P.

– En vanlig hypotese er at det meste av vannet på jorda har ankommet i kræsjende kometer. Men deuteriummengdene i 67P er langt høyere enn i verdenshavene. Det betyr at hvis vannet vårt stammer fra kometer, må det være en annen type kometer enn 67P.

Ovaldsen ble på sin side mest overraska over et revolusjonerende bilde av en planetdannende skive rundt den unge stjerna HL Tauri.

– Bildet er unikt fordi man for først gang har observert detaljer i en såkalt protoplanetariske skive, dessuten er funnet overraskende fordi planetdannelsen har kommet mye lengre enn den ifølge dagens teorier burde rundt en så ung stjerne.

ALMA image of the protoplanetary disc around HL Tauri

Stjerna HL Tauri er bare én million år gammel, men ALMA-bildet avslører at den er omgitt av en planetdannende skive som forskerne trodde var forbeholdt langt eldre stjerner.

Foto: ALMA (ESO/NAOJ/NRAO)

Overraskelsa Brekke trekker fram er av den positive sorten sett med norske øyne. I sommer ble det klart at RIMFAX, en georadar som er utvikla av Forsvarets forskningsinstitutt, skal være med på NASAs neste Mars-rover som skal opp i 2020.

– Den nye roveren vil bære på mer sofistikert og oppgradert programvare, og instrumentene skal gjøre geologiske undersøkelser på landingsstedet, finne mer ut om hvordan mennesker kan overleve i det ugjestmilde Mars-miljøet, og lete etter tegn på eldgammelt Mars-liv.

Skuffa over BICEP2 og regjeringas rombudsjett

I mars mente amerikanske forskere å ha sett spor av gravitasjonsbølger fra fasen like etter Big Bang, noe som ble sett på som det første direkte beviset på kosmisk inflasjon.

Skuffelsen var stor da det noen måneder senere viste seg å etter all sannsynlighet bare ha vært kosmisk støv som hadde blitt observert.

– Hadde andre observasjoner og forskergrupper bekreftet funnene, ville dette vært årets viktigste astronomisak, sier Ovaldsen.

Hvis resultatene hadde vært riktige ville det endelig spikret fast inflasjonshypotesen som, på tross at den spiller en svært viktig rolle i vår forståelse av universet, fortsatt hviler på et litt spinkelt fundament av observasjoner, forklarer Riiser Kristiansen.

Han trekker også fram det at Philae landa i en skyggefull kløft uten sollys nok til å holde seg i live som en skuffelse.

Ovaldsen legger til at det var skuffende at steinen i NRKs fallskjermvideo som gikk verden rundt, viste seg å sannsynligvis ikke være en meteoritt.

Videoen fra Schrödingers katt ble i april vist over fem millioner ganger:

Regjeringas rombudsjett trekkes av Brekke frem som årets største skuffelse. Han sier det er særlig skuffende siden alle partiene på Stortinget støtta en stortingsmelding fra 2013 som slo fast at "romvirksomhet har stor samfunnsmessig og næringsmessig betydning for Norge".

– Da meldingen kom om at Norge ikke skulle være med videre i Europas store operasjonelle miljøovervåkingsprogram Copernicus gikk det sjokkbølger gjennom mange miljøer i Norge. På toppen av dette fikk vi 25 prosent kutt i de nasjonale følgemidlene, som er et viktig virkemiddel for å utvikle næringsaktivitet knytta til utnyttelse av rominformasjon.

Copernicus ble tatt inn igjen i budsjettforliket i november.

Solformørkelse og New Horizons

Hva har vi så å se fram til neste år? Våre tre eksperter er enige om én hendelse de ser særlig frem til – solformørkelsen 20. mars.

Dette er første totale solformørkelse på norsk jord siden 1954 hvis vi ser bort fra 2008-formørkelsen, som bare var synlig fra et ubebodd landområde nordøst for Svalbards hovedøyer. Neste totale solformørkelse i Norge kommer ikke før i 2061.

Både Riiser Kristiansen og Ovaldsen ser i tillegg frem til at NASA-sonden New Horizons skal ankomme Pluto i juli.

– Kloden, som fram til 2006 var definert som planet, har aldri hatt besøk av romsonder, og siden den er så liten og så langt unna Jorda, har vi heller ikke klart å ta bilder av overflaten. Det er med andre ord en ukjent verden New Horizons skal utforske, sier Ovaldsen.

Riiser Kristiansen er også spent på om Big Bang-bølgene kommer til å gjenoppstå fra de døde og om Philae våkner til liv etter hvert som kometen nærmer seg Sola.

– Forskere fra Planck- og BICEP2-eksperimentene har slått sammen dataene, og ser om det er mulig å finne Big Bang-bølger hvis de analyserer begge datasettene samtidig.

Vi kan ikke love BICEP-suksess eller klarvær under solformørkelsen, men vi kan derimot garantere at NRK Viten kommer til å følge nøye med på det som rører seg ute i verdensrommet også neste år.

Er du enig med ekspertene? Kommentarfeltet er ditt!