Eric Achterberg ombord i forskningsfartøyet RRS Discovery. - Dette er vanligvis
Foto: NOCDa askeskyen fra Eyafjallajökull veltet ut over verden i mai, kastet mannskapet ombord i Forskningsfartøyet RRS Discovery alt de hadde i hendene og satte kursen mot nord.
– Vi er ekstremt heldige fordi vulkanene serverte oss et gigantisk naturlig eksperiment. Dette kan lære oss masse om hvordan havene fungerer, sier professor Eric Achterberg fra
til NRK.noDisse organismene suger opp CO2 fra lufta - og trekker det med seg ned i dypet.
Foto: Karl Bruun / ApAchterberg leder teamet av 22 forskere ombord i det internasjonale forskningsfartøyet RRS Discovery.
I snart fem uker har de samlet daglige - og nattlige - vannprøver med plankton. Nå er de på vei til land for å analysere og finne ut hvor stor effekt vulkanutbruddet kan ha hatt.
Gafler i seg CO2
Økte jernverdier kan forlenge oppblomstringstiden for plankton langt utover sommeren. Dette kan ha en klimaeffekt, fordi organismen phytoplankton normalt suger til seg CO2 fra luften.
Når de små organismene dør og synker ned, tar de med seg stoffet ned i havdypet. Fordi havene tar opp 40 prosent av all karbondioksiden fra atmosfæren er de viktige i klimasammenheng.
Jern fra vulkanen virker oppkvikkende på plankton i havet.
Foto: Erik De Castro / REUTERS– Til vanlig er dette området av Atlanterhavet svært fattig på plankton, sier Erik Acherberg. Tidligere denne uken skrev NRK.no om at
så mye som 40 prosent av alt planteplankton i havene på den nordlige halvkule.– Et vulkanutbrudd som varer i to måneder må klart ha fått konsekvenser, det får vi klarere svar på etter at laboratorieundersøkelsene er gjennomført, sier Achterberg.
Har prøvd det i Stillehavet
Yngvar Olsen ved biologisk stasjon, NTNU er ikke i tvil om at vulkanutbruddet på Island kan ha gitt havet en dose gjødsel - helt gratis.
– Det er ingen tvil om at et mye jern i havet vil øke planktonproduksjonen. I åpne havområder der det er lite tilførsel av støv fra land, gror plankton dårlig. I Stillehavet er det gjennomført storskalaeksperimenter med gjødsling av havet. Ikke bare med jern, men også med nitrat og fosfat, men dette er ekstremt dyrt, sier Yngvar Olsen ved biologisk stasjon ved NTNU.
Bare en forbigående fest
Vulkanutbrudd pøser ut enorme mengder CO2, men Eyafjallajökull bøter altså samtidig LITT på skaden.
Olsen understreker likevel at oppblomstringen av «CO2-rensende» plankton neppe får de helt store klimakonsekvensene på sikt.
– Det vil helt sikkert ha en effekt på oppblomstringen, men den vil være forbigående. Jernet brukes opp raskt. Men, det blir spennende å se forskergruppen måler mengdene. Det er nemlig ikke så lett, for de naturlige forekomstene av jern kan variere med opp til 10 prosent, sier han.
NRK fløy overEyafjallajökull - se video!