Politisk og klimatisk stabilitet henger sammen, skal vi tro en ny rapport publisert i forskningsmagasinet Science.
Et forskerteam har studert 9000 menneskeskapte gjenstander av tre fra de siste 2500 åra, og har ved hjelp av årringer kartlagt klimamønstre gjennom samme periode. De fant ut at politiske og klimatisk omveltninger ofte har opptrådt i tospann.
Varme sommere en nøkkel til suksess
Perioder med lange varme sommere virker ifølge rapporten å samenfalle med velstand. På samme måte har politisk uro hatt en tendens til å oppstå under perioder med ustabilt klima.
- Les:
I rapporten blir Romerrikets vekst og fall brukt som et eksempel:
– Våte og varme sommere var vanlig i Romerrikets storhetsperiode. Større grad av klimatisk ustabilitet prega årene fra 250 til 600, da Vest-Romerriket gikk under og det oppsto et migrasjonskaos, skriver forskerne.
Folkevandringstiden var en periode fra år 300 til 700 med massive folkeforflytninger mot Romerriket, noe som førte med seg invasjoner og plyndringer.
Lange tørkeperioder på 200-tallet kom samtidig med flere kritiske hendelser for Romerriket - barbarinvasjon, politisk kaos, og økonomisk krise i store deler av Gallia.
Kuldeperiode under svartedauden
Fram mot år 1000 stabiliserte klimaet seg igjen, dette i en periode med sterk befolkningsvekst i nordvest-Europa.
Varme og fuktige sommere var den klimatiske gjennomgangsmelodien i en periode der middelalder-Europa opplevde utstrakt kulturell og politisk vekst under Merovinger- og Karolinger-dynastiene.
På 1300-tallet ble været kjøligere og mer ustabilt, noe forskerne bak rapporten mener bidro til å svekke folks helse og gjøre svartedauden til den pandemien som den ble.
I tillegg nevnes kuldeperioder på 1600- og 1800-tallet som sammenfallende med trettiårskrigen og migrasjonsbølgen fra EUropa til USA.
– Vi er heller ikke immune
Studien er basert på målinger av subfossile, arkeologiske, historiske og levende treprøver fra Tyskland, Frankrike, Italia og Østerrike.
Ulf Büntgen tror forskningsresultatene vil gjøre folk mer oppmerksomme på klimaforandringene.
Foto: buentgen.comÅr med gode vekstforhold, masse vann og nok tilgang på næringsstoffer viser seg gjennom vide årringer. På samme måte kommer dårlige vekstår til uttrykk gjennom at ringene vokser trangt.
En av rapportens forfattere, paleoklimatolog Ulf Büntgen ved Swiss Federal Research Institute for Forest, Snow and Landscape, forteller til Science at mengden tre de har analysert gjør at klimadateringa er sikker.
Han mener forskningsresultatene kan bidra til å lage klimamodeller for fremtida, og samtidig fungere som et forvarsel for hvordan klimavariasjoner kan påvirke samfunnet.
– Resultatene våre vil hjelpe oss å bli mer forsiktig. de viser at vår moderne sivilisasjon ikke er immun mot klimaforandringer.
