SPØRSMÅL FRA I R LARSEN
Det faktum at celler utvikler seg til ulike formål, skyldes populært sagt at gener slår seg av og på og derved forårsaker spesialiseringen.
Hva kommer det av at man kan ta det genetiske materialet fra en hvilken som helst (tilsynelatende) celle og la det danne utgangspunkt for ikke-spesialiserte celler?
SVAR FRA ARNE SUNDE
Du stiller et meget vesentlig spørsmål. Inntil for noen få år siden, trodde man at når celler ble spesialiserte, så ble deler av arvematerialet pakket bort og at den genetiske informasjonen i disse områdene av DNA ikke var tilgjengelig for cellen. For eksempel trodde man at en hudcelle bare fikk til å lese genetisk informasjon i de delene av DNA som kodet for akkurat de proteinene en hudcelle trenger for å gjøre sin spesialiserte jobb. Sauen Dolly var som verdens første klonede pattedyr en sensasjon da hun ble født. De fleste nyhetsmedia var opptatt av om dette kunne bety at man snart kunne foreta reproduktiv kloning av mennesker.
Mye viktigere var hva kloningen av Dolly fortalte oss nettopp om det spørsmålet du stiller.
Dolly ble klonet fra en jurcelle, dette er også en høyspesialisert celle som normalt deltar i produksjon av melk og der store deler av DNA er ”pakket bort” fordi det inneholder genetisk informasjon som ikke er nødvendig for jurcellens funksjon. Hemmeligheten her ligger i egget. Ved kloning fjernes et eggs eget DNA og erstattes av DNA fra en kroppscelle. Egget har den egenskapen at det kan ”pakke ut” genetisk informasjon som har vært utilgjengelig mens DNA var i kroppscellen. Ved kloning vil egget starte utviklingen av et embryo på samme måte som ved normal befruktning. DNA fra kroppcellen vil i denne sammenheng i prinsippet fungere på samme måte som det DNA kommer fra egg og sperm ved normal befruktning.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA KNUT ROAR
Jeg har en datter på 6 år med sykdomen Cystisk fibrose. Vil terapeutisk kloning kunne være en være behandlingsmetode en gang i fremtiden ???
SVAR FRA ARNE SUNDE
Rent teoretisk kan man godt tenke at stamceller kan brukes til å lindre f.eks. lungeplagene i forbindelse med Cystisk fibrose. Det er nok mulig å lage nye og friske lungeepitelceller som kan brukers til å erstatte de syke epitelcellene, men det gjenstår mye forskning før man kommer så langt.
Som du sikkert vet, forskes det mye på Cystisk fibrose i håp om å finne fram til nye medisiner. Det er sannsynlig at det vil komme nye og mer tradisjonelle behandlingstilbud til Cystisk fibrose pasienter før man eventuelt har utviklet behandlingsformer basert på klonede embryonale stamceller. Som et eksempel kan jeg nevne at det helt nylig ble offentliggjort at et stoff i krydderet gurkemeie ser ut til å ha en gunstig effekt på den vanligste varianten for Cystisk fibrose i vår del av verden (den såkalte D508 mutasjonen). Virkestoffet ser ut til å være curcumin som også gir gurkemeie den kraftige gulfargen. (Science, 306, 24. april 2004, side 600)
___________________________________________________
SPØRSMÅL FRA PER
Ang. forskning på stamceller: Hvordan er utsiktene til å benytte denne utviklingen til å kurere diabetes 1? Er det en dedikert forskning på dette spesifike området? Tidshorisont?
Hvor kan man generelt holde seg best ajour med utviklingen når det gjelder å kurere diabetes 1, med bruk av stamceller eller på annen måte?
SVAR FRA ARNE SUNDE
Hos dyr kan man kurere diabetes ved hjelp av embryonale stamceller (stamceller fra befruktede egg). Dette er imidlertid dyr som har en form for diabetes som ikke ligner helt på den som mennesket har, så det er enda for tidlig å si om man kan gjøre det samme hos mennesker. Det forskes ganske intensts på dette siden diabetes er en sykdom som rammer mange. Jeg har god tro på at man i framtiden kan bruke stamceller i behandlingen av diabetes, men det er for tidlig å si om man vil foretrekke å bruke såkalt adulte stamceller (fra voksne) eller embryonale stamceller (stamceller fra befruktede egg).
Det er ikke helt enkelt å holde seg oppdatert uten å lese forskningslitteratur. Denne er vanligvis skrevet for spesialister og ikke lett og forstå for en som ikke er ekspert. Det finnes generelle tidskrifter som skriver om forskning som også vil beskrive nye framskritt innenfor diabetesbehandling(for eksempel New Scientist og Illustrert Vitenskap). Du kan også selvfølgelig med jevne mellomrom søke på Internett etter informasjon.
___________________________________________________
SPØRSMÅL FRA BJ. ALLAN ANDERSEN
I programmet om kloning var det snakk om å få frem stamceller. Hvordan skal man få stamcellene til å utvikle seg til den type vev man ønsker? I programmet var det snakk om nervevev.
SVAR FRA ARNE SUNDE
Embryonale stamceller kan i prinsippet utvikle seg til alle typer celler og vev i kroppen. Cellene dyrkes i laboratoriet og blir tilført naturlige signalstoffer som får de til å utvikle seg i den retning man ønsker. Disse signalstoffene er akkurat de samme som naturen bruker selv når et embryo skal utvikle stamceller til vev og organer. Embryonale stamceller dyrket i laboratoriet utvikler seg lett til de celletypene som utvikles først i fosterlivet slik som hjertemuskelceller, nerveceller og ulike blodceller.
Ett av de områdene som stamcelleforskerne arbeider mye med, er å finne ut hvilke signalstoffer som en trenger for å få stamcellene til å utvikle seg i en bestemt retning. Det vil sannsynligvis ikke gå mange år før man i laboratoriet er i stand til å dyrke fram de fleste typer stamceller som man har i kroppen. Hvor lang tid det vil gå før disse cellene kan brukes i behandling av sykdommer hos mennesker, er et helt annet spørsmål.
___________________________________________________
SPØRSMÅL FRA VIBEKE ANDERSEN OG JENNIFER BRYHNØ
Vi går i tiende klasse på Midtstuen skole, og vi holder på med et prosjekt om genteknologi. Programmet om genteknologi på Schrödingers katt torsdag var veldig innspirerende. Vi skal nemlig ha en debatt om kloning av mennesker, vi kaller temaet "det ufødte liv"og vi har fått roller som prester i mot dette. Hva slags argument kan en teolog ha i mot temaet?
SVAR FRA ARNE SUNDE
Jeg skal svare så godt jeg kan, men dere burde kanskje også snakke med minst en teolog.
Deler av de kristne kirkene (de fleste katolske og de konservative protestantiske) har det synet at et befruktet egg har samme moralske status som et født individ. De mener derfor at handlinger som fører til at et befruktet egg blir destruert, moralsk sett kan betraktes som et drap. Med et slikt syn vil også forskning på befruktede egg være moralsk forkastelig.
Hvis man er etisk konsekvent, fører dette synet til at man også er i mot prøverørsbefruktning, enkelte typer prevensjon og alle former for abort. I Norge har blant annet disse religiøse argumenter ført til at vi har et forbud mot forskning på befruktede egg og på embryonale stamceller. I våre naboland Sverige, Finland og Danmark ser de annerledes på dette og i disse landene foregår det forskning både på befruktede egg og på embryonale stamceller.
Andre kristne miljøer som den engelske kirke, de gresk- og russisk ortodokse kirkene har et annet syn og godtar forskning på befruktede egg. Jøder og muslimer godtar også forskning på befruktede egg.
Denne forskjellen i de ulike kulturene hvordan man betrakter den moralske status til befruktede egg, gjenspeiles også i det faktum at det er land som Sverige, Storbritannia, Israel, Singapore og Sør-Korea som har kommet lengst i forskningen på embryonale stamceller fra mennesker
Når det gjelder terapeutisk kloning, kommer det et element inn i diskusjonen i tillegg. Er det riktig å skape et potensielt liv (et embryo) kun i den hensikt å bruke det som et redskap i behandlingen av et født individ? Det er et etisk prinsipp som sier at et menneske skal være et mål i seg selv og ikke et middel for et annet menneske.
Det vil derfor være etikere som godtar forskning på befruktede egg som er blitt ”til overs” i forbindelse med vanlig prøverørsbefruktning, men som vil være i mot at man befrukteder egg kun i den hensikt å forske på dem.
___________________________________________________
SPØRSMÅL FRA HEGE
Juli 1999 ble min bror (da 25 år) lammet fra skuldrene og ned, etter en blødning i C3. Har siden da søkt etter informasjon som kanskje kan hjelpe min bror. Har lest en del om forskning på stamceller og vært i kontakt med forskere og leger verden over. Kom, etter en artikkel i Vi Menn, i kontakt med klinikken EmCell i Kiev, Ukraina (www.emcell.com). De påstod å ha kommet en god del lengre innen forskning på stamceller og at de allerede nå behandler pasienter med injeksjon av stamceller (?). Vi sjekket med dem vedr min bror og deres tilbakemelding var meget positiv. Men - etter å ha sjekket med flere leger, ble desverre håpet noe knust, da alle påstår at de umulig kan ha kommet så langt innen denne forskningen. Vi vil ikke ha noe uprøvd, men samtidig vil vi ikke "kaste" bort flere hundre tusen kr på noe som kan fortone seg som en svindel.
Vårt spørsmål er derfor; har du hørt om denne klinikken? Kan du gi en tilbakemelding på det svaret vi mottok fra dem? Innen hvilken tidsramme kan vi håpe på at forskning på pasienter kan starte? Og hvilket land/universitet/sykehus er kommet lengst innen denne type forskning? Min bror ønsker å stille seg "først i køen" med tanke på forskning, hvem/hvor skal han ta kontakt med tanke på en "venteliste"?
SVAR FRA ARNE SUNDE
Mitt råd til dere er å ikke forsøke noen for behandling på klinikker som ikke er velkjente og anerkjente. Det vil ta lang tid før man eventuelt kan behandle den type skade som din bror har ved hjelp av embryonale stamceller. Hvis noen klinikk kan dokumentere gode behandlingsresultater for denne type skader, vil dette fort bli allment kjent innenfor fagmiljøene som jobber med dette.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA VIVIAN
Jeg så programmet om kloning av menneske-embryoer. I programmet ble det ikke brukt sæd for å befrukte egget, kun hudceller. Dette embryoet kan da vel ikke bli til noe menneske uansett da? Hvorfor er det så stor motstand mot denne typen forskning da? Jeg har selv en datter på 8 år med en livstruende blodsykdom, Diamond Blackfan Anemia, og håper at det en gang vil komme en behandling for henne også. Tiden går, og som foreldre til alvorlige syke barn, føler man seg hjelpesløse når fremgang innen forskningen blir motarbeidet.
SVAR FRA ARNE SUNDE
Når en skal lage embryonale stamceller, blir et befruktet egg dyrket i noen dager i laboratoriet før man tar ut noen spesielle celler som man så dyrker videre for å få såkalte embryonale stamceller. Det er disse embryonale stamcellene man kan bruke til behandling av mennesker fordi man i laboratoriet kan får de til å utvikle seg til viktige celler og vev i kroppen, for eksempel benmargsceller som ville være aktuelt for din datter. Mange dyr har blitt klonet ved at man på lignende måte overfører DNA fra for eksempel en hudcelle til et ubefruktet egg. Dette kalles reproduktiv kloning. Dette kunne man teoretisk også gjøre med mennesker hvis det klonede embryoet ble lagt inn i en kvinnes livmor. Det er ingen ansvarlige forskere som ønsker å klone mennesker. Risikoen for å få barn som ar alvorlig syk er svært stor.
Motstanden mot forskningen er, fordi en del mennesker mener at den bryter med viktige religiøse eller etiske prinsipper. Dette er nærmere beskrevet i svaret til spørsmålet fra Vibeke Andersen og Jennifer Brynhø.
___________________________________________________
SPØRSMÅL FRA SVEIN ERLING LODE
Dette er en tanke jeg kom på for noen år siden da jeg diskuterte dette med stamceller og kloning med noen andre:
Kan man tenke seg at man i en gang i en ikke alt for fjern framtid lager en slags stamcellebank for enkeltpersoner i samfunnet, noe a la våre dager blodbanker? Altså at man på et tidlig fosterstadium tar ut noen embryonale stamceller som fryses til senere bruk? Hvis man senere i livet f.eks på grunn av blodkreft eller trafikkskader trenger nytt vev, så kan noen av ens egne stamceller vekkes til live og brukes til å lage det vevet som legene vil erstatte?
Dermed er det ikke en gang snakk om kloning, bare om en individuell stamcellebank, noe som vel er vanskeligere å avvise på et etisk grunnlag, så lenge uttaket av embryonale stamceller ikke er til fare for fosteret.
SVAR FRA ARNE SUNDE
Det finnes i dag et kommersielt tilbud om å lagre stamceller fra navlestrengsblod. Dette er stamceller som man kan tenke seg å bruke senere i livet Det er for øyeblikket stor faglig uenighet om dette er et godt og framtidsrettet medisinsk tilbud eller om det kun er god butikk for de som tilbyr nedfrysing og lagring av stamcellene. Jeg kan ikke gi et fullgodt råd her.
___________________________________________________
SPØRSMÅL FRA SVEIN-ERIK
Noen ord og spørsmål fra en av de virkelige gamle, oldisene som har vært gjennom de fleste stadier i utviklingen gjennom et langt og interessant liv. Jeg er en gammel programmerer som har vært gjennom stadier som søndagsskolen, gymnaset reallinjen, teosofi/antroposofi, mange rare retninger, inkludert mormonere med deres steintavler.
Spørsmål 1: Ville det ikke vært riktig å utelukke argumenter fra ekstremister, f.eks. religiøse fanatikere? Religiøse fanatikere har aldri stått på første linje i noen som helst sammenheng som gjelder utvikling, ref hva som nå foregår i f.eks. Midtøsten og nærliggende områder.
Jeg kan gå med på å diskutere hva som er riktig og galt, men ikke på grunnlag av noe som ble skrevet for 2000 år siden, dessuten skrevet i en tidsepoke hvor kunnskapene kun var noen trinn etter steinalderstadiet. Vi ser lett hva som foregår i samfunn som fortsatt står på dette trinnet i utviklingen.
Spørsmål 2: Jeg regner med at en del av svaret vil være noe slikt som at alle har rett til å være med, men jeg ser på religiøse fanatikere som "fjortiser" som ennå ikke er ferdig med sin utvikling. Kan vi forby produksjon/fabrikasjon av skarpe kniver fordi de kan brukes til drap? Kan vi på samme måte forby denne type forskning fordi den kan misbrukes?
Egen konklusjon: Min konklusjon gir seg derfor selv, tilnærmet ingen (fornuftig) forskning skal forbys på grunnlag av en eller annen fanatisme, alle resultater av enhver forskning kan misbrukes.
SVAR FRA ARNE SUNDE
Tror ikke jeg skal gi meg inn på en karakterisering av meningsmotstandere her. Din antagelse om at jeg mener at alle skal ha rett til å uttale seg, er helt riktig. De som så er uenige med dem du kaller for ”religiøse fanatikere”, bør bli flinkere til å argumentere for sitt syn og påvirke den politiske prosessen på den måten og ikke ved å utelukke noen fra å ytre seg.