NRK Meny
Normal

Havet i Arktis blir surere

De siste 200 årene har gjennomsnittlig surhet i havoverflaten økt med omkring 30 prosent på verdensbasis. – Dette er første gang at vi mennesker faktisk endrer hele planeten, sier forsker.

Arctic Ozone Layer

- Den mest optimistiske spådommen er at innen noen få tiår, innen enden av dette århundret, vil havet være dobbelt så surt, sier forsker Sam Dupont

Foto: BETH IPSEN / Ap

Verdenshavene blir stadig surere, og havet i Arktis rammes hardest.

Innen år 2100 vil havet i Arktis være dobbelt så surt som i dag, tror forskere.

Spesielt sårbart

Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) har fått en internasjonal forskergruppe til å se nærmere på havforsuring i Arktis.

I dag, etter et tre år langt utredningsarbeid, ble resultatene lagt fram under konferansen AMAP International Conference on Arctic Ocean Acidification i Bergen - her er hovedkonklusjonene:

  • Verdenshavene blir surere. Havforsuringen kommer som konsekvens av at havene tar opp store mengder CO2 fra menneskelig aktivitet.
  • De siste 200 årene har gjennomsnittlig surhet i havoverflaten økt med omkring 30 prosent på verdensbasis.
  • Havet i Arktis er spesielt sårbart. CO2 tas raskere opp i kaldt vann, og den økende tilførselen av ferskvann reduserer havets evne til å nøytralisere forsuring.
  • I sentrale deler av havet i Arktis er havforsuringen spesielt omfattende, det er spesielt overflatevann som blir surere.
  • Siden de marine næringskjedene i Arktis er relativt enkle, blir de marine økosystemene sårbare overfor endringer når ytre faktorer påvirker nøkkelarter.

– Noe helt unikt er i ferd med å skje. Dette er første gang at vi mennesker faktisk endrer hele planeten, vi forsurer hele havet. Og den mest optimistiske spådommen er at innen noen få tiår, innen enden av dette århundret, vil havet være dobbelt så surt, sier forsker Sam Dupont ved Universitetet i Gøteborg i en pressemelding.

Dupont påpeker at dette kan skje enda raskere i Arktis.

– Så tusenkronerspørsmålet blir da hvilke konsekvenser havforsuringen vil få for de arktiske artene, økosystemene og de oppgavene de har.

Et globalt problem

Forskergruppa skriver at havets evne til å ta opp klimagassen CO2 fra atmosfæren er kraftig redusert, og at den CO2-en som allerede er i atmosfæren sammen med CO2 som slippes ut de kommende tiårene vil gjøre havforsuring til et globalt problem.

– Mange endringer kan skje i de arktiske marine økosystemene og i geokjemiske systemer. Tradisjonelt har endringene dreid seg om oppvarming, ferskere vann og endringer i næringstilførselen. Nå har vi imidlertid det vi kan kalle a new kid on the block, nemlig havforsuring, sier seniorforsker Richard Bellerby ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Bjerknessenteret i en pressemelding.

Han forklarer at havet har gjort klimaet en stor tjeneste de siste 200 årene ved å ta opp store mengder CO2. Havet har tatt opp omtrent halvparten av den CO2-en vi har sluppet ut, og tar fortsatt opp rundt 25 prosent.

Dominoeffekt

Havforsuring påvirker marine økosystemer, og de forholdsvis enkle næringskjedene i Arktis vil være særlig sårbare.

Det er gjort lite forskning på akkurat dette, men forskerne bak rapporten sier at studier gir grunn til bekymring for at forskjellige organismer kan bli påvirka av havforsuring - enten direkte eller indirekte.

– Ett eksempel på mulig utryddelse av arter er slangestjerne. Hvis du utsetter eggene til denne arten for de forsuringen som vi kan forvente innen få tiår, dør de alle sammen innen få dager, sier Dupont.

Han poengterer at selv om vi ikke bryr oss om akkurat denne arten, vil artene som lever av slangestjerna bli påvirka hvis den dør ut -

– Forskere tror at liknende effekter kan inntreffe i Arktis og at de kan bli enda verre i denne regionen.

– Påvirker livet i Arktis

Mennesker kan også bli påvirka av at det marine økosystemet forandres, både når det gjelder kommersielt fiske i nordområdene og livsgrunnlag for urfolk i Arktis.

– Endringer i havet vil påvirke livet i Arktis på mange måter, først og fremst gjennom økonomien. Når det er mindre fisk, vil de som lever av fiske bli påvirket, det samme gjelder industrien som igjen er avhengig av fisket, sier professor Rashid Sumaila ved Fisheries Economics Research Unit ved University of Columbia.

– Vi vil også merke en påvirkning på turisme og friluftslivet. Folk kommer fra hele verden for å se dyrelivet i havet i Arktis. Disse vil bli påvirket av endringene. Dersom det ikke er noen dyr å se på, kommer ingen. Dette vil ha betydning for livet til folk i Arktis, sier Rashid Sumaila.