De kaller den «Luxors tapte gylne by». I Århundrer lå den begravd med noen av Egypts, og dermed også verdens, mest kjente monumenter rundt seg.
Arkeologene begynte med utgravningene på vestbredden av Nilen fra den moderne byen Luxor, nær Kongenes dal, i september. Målet var å finne et dødstempel, men arkeologene støtte rask på tørket leirestein i alle retninger, fortalte den kjente egyptiske arkeologen Zahi Hawass i en uttalelse torsdag.
De innså raskt at de hadde funnet noe spektakulært. Byen er godt bevart med nærmest komplette vegger og rom fylt med verktøy fra dagliglivene til egypterne som bodde her for flere årtusener siden.
– Dette er det viktigste funnet siden graven til Tut-ankh-Amon ble oppdaget, sier professor i egyptisk kunst og arkeologi Betsy Bryan ved Johns Hopkins University.
Deler av «den forsvunne gylne byen» utenfor Luxor.
Foto: AP- LES OGSÅ:
Utgravningen så langt har også resultert i en rekke verdifulle arkeologiske funn, som smykker, farget keramikk, skarabé-amuletter og mursteiner med Amenhotep III segl.
– Byens gater er flankert av hus, noen med vegger som er tre meter høye, sier Hawass.
Flere nabolag og et bakeri med ovner og krukker for oppbevaring, samt administrative områder og boligområder er utgravd. Teamet bak kaller det den største oldtidsbyen som noensinne er funnet i Egypt.
Et skjelett funnet i «Luxors tapte gylne by».
Foto: Zahi Hawass Center for Egyptolog / Reuters- LES OGSÅ:
– Spennende å se om det er tekster
Byen ble grunnlagt under Amenhotep III. Han var farao fra rundt 1390 til 1352 fvt og sammenlignes med franske Ludvig XIV – også kjent som «Solkongen». Lik sin franske motpart, regjerte Amehotep III i en periode preget av sterk oppgangstid.
Egyptolog Anders Bettum håper funnet kan gi svar på og opplyse en periode av egyptisk historie historikerne kan lite om.
Foto: Privat– Han kom til makten på en tid da Egypt var veldig sterkt. Det var nylig oppstått fred med rikene i nærområdet. Han hadde alt tilrettelagt for seg. Riket blomstret veldig under hans regjeringstid, sier Egyptolog Anders Bettum til NRK.
Som så mange andre som er opptatt av Egypts historie, er også han begeistret for dette nye funnet. Han tror funnet kan bety mye for forståelsen av en periode i egyptisk historie som er full av hull.
– Det som er veldig spennende er om det er funnet tekster. Det er kanskje tidlig å si. Men dette er en periode av historien vi vet lite om. Det er store monumenter som er igjen etter denne kongen, men det er ting i den dynastiske rekkefølgen og andre ting som vi er veldig nysgjerrige på, sier Bettum.
Et av spørsmålene arkeologene nå vil finne svar på er hvorfor skjelettet til en okse eller ku ble funnet begravd i et rom i et av husene. De er veldig interessert i å vite hva disse begravelsene betydde.
Foto: AP- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Kan gi svar om «kjetterkongens» regjeringstid
For etter Amehotep III sin død virker det som om skjellsettende hendelser finner sted i Egypt.
Hans sønn Amehotep IV blir kronet til farao, og noe av det første han gjorde var å kaste Egypt inn i en religiøs revolusjon. Han forsøket på å erstatte det egyptiske panteonet med én gud, Aten.
Kjetterkongen skiftet navn til Akhenaten, fjernet makten fra templene og presteskapet, og ikke minst skal han ha flyttet landets hovedstad fra Teben.
Skarabeen er et symbol på liv og gjenfødsel og ble benyttet som amulett eller segl i det gamle Egypt for guden Khepri. Denne ble funnet under utgravningen.
Foto: AP– Hvorfor gjør han det? Gjør han det i det hele tatt? Er det slik at Teben blir forlatt? Hvis man kan få historisk informasjon fra dette funnet om hva dette skyldes og hvordan dette har gått for seg, så vil det være enormt, sier Bettum.
Dagens Luxor er lokalisert på det samme stedet som det gamle Teben. På den andre siden av Nilen, der den gylne byen er funnet, finner man Tebens nekropolis.
Senere skulle Akhenatens sønn Tut-ankh-Amon flytte hovedstaden tilbake til Teben. Både den kjente faraoen og hans etterfølger Aye tok i bruk byen som arkeologene nå har funnet.
– Helt annen forståelse av det sosiale liv i Teben
Flyttet kjetterkongen Akhenaten hovedstaden fra Teben? Og regjerte han i en periode sammen med sin fra Amenhotep III? Dette er spørsmål historikere håper funnet kan gi et svar på.
Foto: THOMAS COEX / AFPLenge har man trodd at dette området hvor de døde kongelige ble plassert og hyllet med monumenter og templer, var avsondret fra Teben.
– Tradisjonelt sett har man trodd at egypterne ikke anla byer her – dette var de dødes by. Med unntak av en bosetting for arbeiderne som jobbet på nekropolisen. Men dette funnet setter ting i et annet lys. Det ser ut som om denne byen var stor og aktiv, sier Bettum.
– Man får en helt annen forståelse av det sosiale livet i Teben, og ikke minst hvordan handel og kunstindustrien har vært organisert.
Peter Loverca, direktør for det USA-baserte Ancient Egyptian Heritage and Archaeology Fund, sier til Reuters at funnet er svært viktig. Den godt bevarte tilstanden byen er i, minner han om et annen berømt utgravning.
– Dette er et slags Pompeii fra oldtidens Egypt. Det viser også nødvendigheten av å bevare dette området som en arkeologisk park, sier han.
