NRK Meny

Aper kan prate – i teorien

Rent anatomisk vil det ikke være noe problem for en makakeape å uttale tusenvis av ord, viser en ny rapport

Georgia Zoo

Makakeapene er, bortsett fra menneskene, den primaten som er mest utbredt i verden.

Foto: Shakh Aivazov / Ap

Språket vårt er kanskje det som i størst grad skiller oss fra resten av dyreverden, det å kunne kommunisere nyansert og presist er utvilsomt praktisk. Men hvorfor gjør ikke andre arter det samme?

Hjernekapasitet er åpenbart en viktig faktor, det å snakke krever sin organisme. Når det gjelder de smarteste dyrene, for eksempel aper, har det lenge vært spekulert i at problemet først og fremst er anatomisk, men nå viser en ny rapport at makakeapene rent fysisk ikke burde ha noe problem med å prate.

– Stemmekanalene til en ape ser ut til å kunne produsere tusenvis av ord, sier W. Tecumseh Fitch ved Universitetet i Wien til New York Times.

Fitch er en av forfatterne bak rapporten, som nå er publisert i Science Advances. Han og medforfatterne har sett nærmere på røntgenbilder av makakeapers munnanatomi, og laget en modell som sier noe om apenes mulighet til å lage ulike lyder.

De har blant annet konkludert med at apene er i stand til å lage fem ulike vokallyder, de vi finner i de engelske ordene bit, bet, bat, but og bought.

– Nå kan vi ikke lenger si at det er vokalanatomien som hindrer aper i å prate, det må ha med hjernen å gjøre. Hva er det som gjør menneskehjernen så spesiell? sier Asif Ghazanfar, en annen av rapportforfatterne, til Physorg.

Snakker med tegn

Zoolog Petter Bøckman forteller at akkurat dette med dyr og språk er noe forskere har fundert på lenge.

– De glupeste sjimpansene kan lære seg tegnspråk, gorillaen Koko kan hundrevis av tegn, men vi klarer ikke å få dem til å prate.

I rettferdighetens navn – mange dyr kommuniserer ved hjelp av lyder. Bøckman forteller for eksempel om marekatter som har flere forskjellige advarende rop, et for ørn, et for slange, et for leopard og så videre, og omtaler dette som protospråk, meningsbærende lyder.

Han forklarer at mange har ment at grunnen til at aper ikke har utvikla et mer avansert språk, er at de rett og slett ikke har en munnanatomi som tillater det. Noe denne rapporten altså viser at ikke er tilfelle.

– Dette er en stor og pen bit i puslespillet, og forskerne bak denne rapporten har all mulig grunn til å klappe seg selv på skuldra, sier Bøckman.

Hva skjer i hjernen når den eldes, og hva kan vi gjøre for å holde den frisk så lenge som mulig? Kan vi bremse aldring, minker også risiko for sykdommer som Alzheimer. Og kanskje er det teknologi som skal gi hjernen vår evig liv. Programleder er Solveig Hareide. (5:5)
Finnes ungdomskilden? Vi overøses av råd om hva vi bør spise for å leve lenge. Hva sier vitenskapen? Kan blod, potetvann, nøtter og rødvin gi oss et lengre liv? Og drømmen om en pille mot aldring kan snart bli virkelighet. Programleder er Solveig Hareide. (4:5)
Hvorfor blir noen over 100 år, mens de fleste takker for seg rundt 80? Hemmeligheten kan ligge i genene våre. Med aldring øker risikoen for sykdommene som tar livet av oss. Ny kunnskap om vårt DNA og ny teknologi kan gi oss uante muligheter for et langt liv. Programleder er Solveig Hareide. (3:5)