Aper lagd av seks forskjellige fostre

Verdens første aper skapt av celler fra forskjellige fostre, har nylig sett dagens lys. Forskerne bak skapelsen mener den kan ha stor medisinsk betydning.

Forskere skapte tre aper

Cellene til tre aper skapt av amerikanske forskere består av mer enn ett foster.

Foto: Oregon Health and Science University

Tre aper ble født etter at forskere kombinerte celler fra seks forskjellige fostre på et tidlig stadie. Fostrene plantet de inn i hunnaper.

Apene er i dag fire til seks måneder gamle, og er sunne og friske. De små apeungene bærer opp til seks slekter i cellene sine.

– Apene har det veldig bra, og ser helt like ut som alle andre aper, sier Shoukhrat Mitaliapov til Sciencefair.

Mitaliapov er seniorforsker ved Oregon Health and Science University i Portland, og er med i den amerikanske forskergruppa som har skapt apene. De har nylig rapportert om arbeidet sitt til magasinet Cell.

Forskerne mener at skapelsen av disse apene kan ha stor betydning innen medisin.

Immunsystemets tilpasning

– Utnyttelsen vi kan få av dette arbeidet, er at vi i større grad kan se hvordan ulike celler og immunapparatet fungerer. Det er interessant å se hvordan et immunsystem tilpasser seg hverdagen i et nytt individ, sier Helge Klungland fra det medisinske fakultetet ved NTNU.

– Jeg er ikke så overrasket over at forskerne har fått til dette arbeidet, men ideen bak er interessant. Måten forskerne har gjort dette på er ikke ny, men at de har gjort det med aper er derimot nytt, sier Klungland.

En av de menneskeskapte apene

De tre apene som ble født er alle hanner.

Foto: Oregon Health and Science University

Tidligere forskning på mus

Dyr som inneholder genetisk forskjellige grupper av celler fra mer enn én organisme, kalles kimærer.
Slike kimærer er viktige for å studere fosterutvikling, men forskning på dette har tidligere vært begrenset til mus.

– Cellene smelter ikke sammen, men de holder sammen og samarbeider om å produsere vev og organer, sier Mitalipov til BBC.

Stamceller på tidlig stadie

Doktor Mitalipov og teamet hans benyttet stamceller fra fostre, embryonale stamceller, da de skulle lage apene. Stamceller har den egenskapen at de kan gi opphav til mange andre typer celler, noe som gjør det mulig for kroppen å fornye vev og organer. De kan også lage en kopi av seg selv.

Embryonale stamceller kan i motsetning til vanlige stamceller gi opphav til alle celletyper i kroppen.

Måten forskerne laget ape-kimærene på, var å mikse celler fra embryoer på et svært tidlig stadie. Når cellene er på dette stadiet, kalles de totipotente. Slike celler kan gi opphav til hele dyr, til forskjell fra pluripotente stamceller.

Flere mislykkede forsøk

Forskergruppas første forsøk på å lage levende ape-kimærer var ikke vellykkede. Da prøvde forskerne å flytte stamceller inn i apefostre da cellene var på det pluripotente utviklingsstadiet.

Det pluripotente stadiet er et ganske sent stadie i utviklingen av stamceller. På dette stadiet kan cellene utvikle seg til hvilket som helst vev i kroppen, men ikke til hele dyr.

Apenes celler kommer både fra mannlige og kvinnelige fostre. Alle utviklet seg likevel som hanner, fordi maskuline gensignaler fra noen av cellene utløste veksten av nettopp dét kjønnet.

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)