NRK Meny
Normal

– Troverdigheten til norske forskere kan ha fått seg en bulk

Paleontolog Jørn Hurum skapte et mediesirkus uten sidestykke da han presenterte fossilet «Ida» for en hel verden i 2009. Men troverdigheten til vitenskapsmiljøet i Norge kan ha fått seg en bulk den dagen, mener norsk professor.

I dag, 19. mai, er det nøyaktig fem år siden Jørn Hurum presenterte det 47 millioner år gamle fossilet foran et fullsatt pressekorps i New York.

Paleontologen fra Mjøndalen ble over natta kjent for en hel verden. Etter avdukingen dukket det opp flere tusen presseoppslag og det ble skrevet flere bøker om fossilet.

Jørn Hurum med Ida i Oslo

Jørn Hurum har blitt hyllet, men også kritisert for sin formidling av Ida-fossilet.

Foto: Trine Bråthen / NRK

Både nasjonale og internasjonale medier kastet seg over saken, og flere skrev at dette var funnet av en viktig brikke innen evolusjonsbiologi: The missing link – det manglende leddet mellom aper og mennesker.

Stikk til kritikerne

I 2013 startet tyske Achim Reinsdorf opp et prosjekt kalt «Science Slam Sonic Explorers». Den musikkinteresserte paleontologen ønsket å tilby en ny plattform der forskere kunne formidle sitt fag.

Jørn Hurum er én av dem som har fått benyttet seg av denne plattformen. Han har nå debutert som tekstforfatter i en musikalsk video som skal markere femårsjubileet for offentliggjøringen av Ida, et av verdens mest komplette og bevarte fossiler.

Han benytter også anledningen, med glimt i øyet, til å komme med et par stikk til forskerne som har vært kritisk til Ida-fossilets betydning.

«The more furious a scientist is, the more fragmentary are his own fossils» (Jo mer rasende en forsker er, jo mer fragmentert er hans egne fossiler), er av en linjene i teksten.

– Solgt for mer enn det var verdt

En som ble provosert av forskningsformidlingen i 2009 var professor i dyreatferd ved NTNU, Trond Amundsen. Han pekte på at forestillingen om "missing link" er meningsløs i moderne evolusjonsbiologi og at forskere for lengst har sluttet å bruke begrepet.

Amundsen skrev, sammen med fire andre professorer, en kronikk om den kronglete formidlingen i Aftenposten. Og kritikken står han ved den dag i dag.

– Hurum er utradisjonell, kreativ og formidler med stort "trøkk". Det er flott og vi trenger slike formidlere. Problemet var at Ida-fossilet ble solgt for mer enn det var verdt, sier Amundsen til NRK.no.

– Er Ida oppskrytt?

– Både ja og nei. Fossilet er unikt og fantastisk, ingen tvil om det. Men det hadde ingen revolusjonerende vitenskapelig betydning for forståelsen av mennesket evolusjon.

Amundsen mener at artikkelen har satt spor etter seg, men ikke spesielt mye mer enn det andre vitenskapelige arbeider har gjort.

– Den ble framstilt som en av de viktigste vitenskapelige oppdagelser de siste 100 år. Veldig lite tyder på at dette stemmer.

– Var presentasjonen skadende for forskningens omdømme?

– Jeg tror norsk forskningsomdømme kan ha blitt skadet, men neppe så mye. Det ble en pinlig situasjon. Mens utenlandske medier slapp til sunn og faglig kritikk, var media her til lands og det offisielle forsknings-Norge til å begynne med helt ukritiske. Universitetet i Oslo skrev på hjemmesiden sin at missing link var funnet. Det var ganske flaut, sier Amundsen.

– Noen må tenke litt annerledes

Hurum angrer på sin side ikke på hvordan funnet ble formidlet.

– I store trekk er jeg veldig fornøyd. Vi nådde ut som ingen andre hadde klart før, sier Hurum til NRK.no.

– Ville du gjort noe annerledes i dag?

– Nei, jeg tror noen må brøyte veien og tenke annerledes, røske litt opp i de som tror all forskningsformidling skal foregå i kronikker i Aftenposten.

– Hvorfor applauderte ikke miljøet?

Erik Tunstad, biolog og mangeårig forskningsjournalist, har i en kommentar på NRK Ytring uttrykt sin støtte til Hurum.

Overfor NRK.no utdyper han:

– Jeg synes pepperen var unødvendig – selv om jeg kan forstå at folk fikk bakoversveis. Det er jo ikke helt vanlig å presentere vitenskapelige funn på den måten Hurum gjorde. Men kunne ikke miljøet applaudert? Han brøt jo ingen vitenskapelige regler – funnene ble publisert vitenskapelig før han gikk ut i pressen. Det han gjorde var forfriskende og morsomt – og jeg tror ikke det er noen fare for at det skal bli gjentatt for ofte, sier Tunstad til NRK.no.

Blir ikke enig

Så hva er ståa i dag? Fortsatt har ikke forskerne kommet til noe felles enighet. Det er fortsatt en splid i miljøet. Brorparten av forskerne tror at Ida befinner seg på lemursiden, ikke på apesiden.

– Det er en skyttergravskrig. Noen er på apekattsiden og veldig mange på lemursiden. Egentlig venter vi på nye og bedre fossiler blir funnet for å forstå hennes slektskap fullt ut, forteller Hurum.